4 morsomme utdrag fra “Ler av marerittet mitt”

leravmarerittetmittI 2014 ble Shane Burcaws biografi om sitt liv med spinal muskelatrofi publisert på norsk. Her er noen gode utdrag.

1

(Om Halloween som 10-åring) “( . . . ) Først måtte jeg finne ut hva jeg ville bli når jeg ble stor, og hvordan jeg skulle flette inn denne ideen i et kostyme som også omfattet rullestolen min. Kostymer som inkluderer en rullestol, er mye vanskeligere å lage enn man skulle tro. Folk foreslår alltid at jeg skal kle meg ut som en bil eller en tanks, men det har jeg prøvd, og boksen sklir alltid ut av stilling og faller oppå joysticken, slik at rullestolen klikker i vinkel og krasjer i full hastighet inn i grupper med små barn. ( . . . ) Men det året vi skulle delta i Halloween-paraden bestemte jeg meg til slutt for at jeg ville være gressklipper (en person som klipper gress, ikke den fysiske gjenstanden) når jeg ble stor. Praktisk, jeg vet det. ( . . . ) Det var en bøtte med godteri i vognen bak meg, og jeg ba pappa om å kaste håndfuller til folk i stedet for enkeltbiter, for når jeg hadde sett på paraden de siste årene, hadde jeg hatet alle køddene som bare kastet ut én og én bit med Tootsie Roll.” (s. 56-60)

(Om søskenbarnet sitt Rebecca, som han begynte å henge mer med når de hadde timer sammen i 6.klasse).

“Så hadde vi noen timer sammen i sjette klasse og oppdaget at vi begge hadde utrolig stor glede av å gjøre narr av hverandre. Becca dreit fullstendig i at jeg satt i rullestol, med mindre hun på en eller annen måte kunne bruke handikappet mitt til å fornærme meg ytterligere. Å gjøre narr av hverandre var selve kjernen i det herlige forholdet vårt. Jeg ba henne om å lukke munnen når vi spiste lunsj, ettersom jeg fikk brekninger av tennene hennes. Hun spurte meg foran søte jenter om jeg trengte å skifte bleie. ( . . . ) ‘Becca, kan du ta laptopen min ut av sekken?’. ‘Kan du slutte å være så hjelpeløs og ta den ut selv?’. ‘Kan du pusse tennene for én gangs skyld?’. ‘Kan du i det hele tatt pusse dine egne tenner?’. (s. 89-90)

3

“Hver gang noen spør om knappene på rullestolen min, svarer jeg automatisk: ‘Det der er en rakettutskytingsknapp’. Hvis den andre svarer ‘Nei, er det sant?’, vet jeg at vi aldri kommer til å bli venner.” (s. 109)

4

(Anonym spør på bloggen) ” ‘Har du noen gang vurdert å skaffe deg et assistentdyr, for eksempel en hund? Eller har familien din hatt kjæledyr noen gang?’ – ‘Jeg har en assistentskilpadde. Han er ikke særlig til hjelp.’ ” (s. 163)

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s