O Gamle Oslo, du vil bli savnet.

Jeg flytter. Veldig snart. Ut av Oslo. Gaaahhh!!

Uansett, her er en vakker avslutning på mitt opphold i G.O.

Fine utsikten til togene (som knapt synes på bildene, av, du vet, kunstneriske årsaker).

image
Tussikatt’s View by Day.
image
Tussikatt’s View by Night.
image
Tussikatt’s View by Night – Enhanced.

Vålerenga Kirke i bakgrunnen (sannsynligvis).

Fine lille Sørenga bro.

image
Tha Creepy Pooh Bear.

Jeg vil helst ikke møte Ole Brumm i denne tilstanden…

Tradisjonen tro var den dekket av annen kunst to dager etterpå.

 

Tanker om flytting.

Det er merkelig hvordan jeg, hver gang jeg skal pakke ned ting jeg føler at jeg pakket opp dagen før, begynner å synge på en viss sang av Øystein Sunde.

Kjekt å ha!

Mens jeg pakker ned en genser jeg har brukt én gang

Kjekt å ha!

Mens jeg mumler surt over glasskålene som tilskitnes av én eneste berøring

Ikke kast den, –

Mens jeg legger bøker jeg definitivt vil få tid til å lese neste sommer i pappesker

–  du får nok bruk for’n en vakker dag.

Det er merkelige greier, altså.

Adjø så lenge, Gamle Oslo. ^_^ ;__; ^_^ ;_; ^_^ ;_; -_-

4 favoritter fra Norsk attraksjon

Boka “Norsk attraksjon” inneholder 24 alternative reisemål fra vårt langstrakte land. Mine favorittattraksjoner består av “Noregs kortaste ferjetur”, “Sjit helvedes kåken”, “Dama på grisen” og “Den skeive butikken”. Her er noen utdrag fra historiene.

norskattr.

1 Noregs kortaste ferjetur. Eller: “Kast loss! . . . framme!”

Svelvikferja bruker under fem minutter på reisen til hvert av sine endestopp, Svelviksund og Hurum. Odd Mathisen har arbeidet på båten i over 33 år. Etter noen intrikate regnestykker kommer de frem til at han har reist fram og tilbake Svelvik-Hurum 219 430 ganger.

“Kvar einaste dag i 33 år, att og fram, fram og tilbake. Frå Vestfold til Buskerud, frå Svelvik til Hurum, fem minutt kvar veg. Og når dei køyrer med straumen, kan det ta langt under fire minutt, presiserer Odd. ( . . . ) Det er ikkje uvanleg å høyra livskloke reiseklisjear av typen ‘Å reisa er ein tilstand’. Og ‘Det er vegen som er målet’. Men om bord i M/F Svelviksund går slikt kontemplativt snikksnakk på ein gedigen smell. Ein dag med Svelvikferja er ikkje ein tilstand av å reisa, det er ein konstant tilstand av å komma fram. Me er heile tida på tur, likevel kjem me heile tida fram. ( . . . )

Til slutt stod me att med eit tal som garantert er det nærmaste nokon nokosinne har komme å talfesta Odds ferje-odyssé. (Sjølvsagt klør eg etter å bruka det fiffige ordspelet Oddysséen, men legg merke til at eg greier å stå over.)” (s. 22-23)

norsk-attr-logo

2 Sjit helvedes kåken / Biru baika viessu. Eller: “Jeg er ingen sukkertøigutt.”

I 1949 skrev Anton Sjåbakken i Manndalen det mest tragikomiske brevet jeg noengang har lest. Brevet ble sendt til Kåfjord byggekontor i Olderdalen. I det klaget han rettmessig på at han og andre selv måtte betale for materiale de brukte for å bygge opp provisoriske hus, etter at tyskerne brant ned husene deres under andre verdenskrig. Han nektet å betale.

“Så laga dei seg ein kåk og håpa på betre tider. Men før det kom betre tider, kom den norske staten og kravde pengar for materialrasket. ( . . . ) ‘Og kunne de ikke betale, så holdt de tilbake krigsskadeerstatninga.’ ( . . . ) Men betalte gjorde dei, kva anna? Tvangsnorskifiserte samar i Manndalen hadde aldri opplevd at det gagna noko som helst å opponera mot den norske staten, tvert imot.

Og Anton skriv eit meisterstykke av eit brev. ( . . . ) For aldri har nokon skrive eit meir uforståeleg krystallklart brev. Og her er det:”

“Til Kåfjord byggekontor, Olderdalen

For det første. 

Du treng ikke gjøre merkesamt til meg at jeg ska kome i berøring med husbanken, for jeg vet hva jeg gjører. Og for det andet. Vil jeg ikke bli statens slave. Finnmarks-kontoret skal betale til meg. Resten av krigsskade. Så snart som fanen kan håpe. Og give resten opi fanen bygge eller ike, for jeg er ike nogen sukkertøigutt at det går an at låke for vi er bli låke nok før.

Og de kan kome hvad dagen som helst, og ta den sjit helvedes kåken for jeg vil ikke noe gauking av finnmarks-kontor.

Bare fungsjonæran ikke bruke min krigsskade til sigaret peng.

Bare betal ut som høre til meg, og Resten skal de holde snuten deres.

A.S.

Aldri helved jeg går med at betale 2700 for det kåken.” (s. 29-31)

Read More »

Bok: Norsk attraksjon – guiden til det du ikkje finn i guideboka

Av: Linda Eide & Kristin Helgeland Hauge. NRK, 2009.

norskattr.Fra forordet: “Dei siste tre åra har Kristin Helgeland Hauge og eg reist rundt for å finna dei mest attraktive og oppsiktsvekkjande spora av menneskeleg aktivitet i vårt eige land. Ho med proft kamera, eg med raud grilldress, begge med konstant bakoversveis. Me er rett og slett blitt rysta av ei ektefølt gladkjensle for alle desse sprøe, skrudde og uventa gjenstandane og fenomena, som me har gitt den eksklusive merkelappen Norsk attraksjon.”

Eide viser i denne boken at Norge har mer å skilte med enn fjorder og ostehøvler. Og sistnevnte gjør hun óg, bokstavelig talt, idet hun entusiastisk planter Norsk attraksjonsskiltet på nykåret historisk grunn. Ikke alle turistmålene er like åpenbare, men ved hjelp av bakgrunnsutredning fremheves severdighetenes sanne potensiale. Som Eide skriver: “Det er mykje der ute som ikkje er vakkert ved fyrste blikk, men som blir det i kraft av ei god forteljing.”

Boken er basert på TV-serien med samme navn. Serien ble  svært populær, og gikk i tre sesonger på NRK i 2007, 2009 og 2012. I kjølvannet av andre sesong ga de frelste formidlerne ut bok, hvor et utvalg av showets historier fikk et mer varig liv mellom to permer.

Attraksjonene har et spekter fra å være størrelsesbasert (Nesbyens varmerekord, Norges korteste ferjetur, Nord-Europas største plastnisse) til pussige historier med rot i fortida (Sjit helvedes kåken, Dama på grisen, Gullfiskvatnet). Hver og en av dem er beskrevet med godt humør, slik de også ble formidlet av hyggelige eksperter fra deres lokalmiljø.

norsk-attr-bilder

Mangfoldige kapitler – og lesemåter

Boken er delt opp i 24 kapitler, og hvert av disse tar for seg én attraksjon. Dette gir deg en ypperlig valgfrihet i ditt travle liv til å kose deg med bare én eller alle historiene, å nærlese morsomhetene på nynorsk (et underverk i seg selv) eller bare se på bildene av en madame i rød grilldress som poserer med gult skilt og gummiansikt.

Boken er en fryd å lese for alle som er glade i lek med ord og uttrykk, og beskrivelser av oversette monumenter med en humoristisk vri.

Eide treffer blink når hun skriver om de alternative turistmålene kontra de offisielle:

“Desse objekta og gjenstandane og historiene som er dei fyrste me fortel om når me kjem heim att, men som ikkje er ein del av det offisielle attraksjonskartet, som ikkje er på kulturminnetoppen. Kanskje er dei for ville eller for samtidige i vår historie til at me gir dei den plassen dei fortener? Fortida er bytt ut med notida, og forfedrane med oss sjølve. Og det blir kanskje for nært? Er det difor me ikkje torer å legga vår elsk på dei og kalla dei kulturminne, i redsel for å bli oppfatta som useriøse? Ingen kan latterleggjera oss for folkemuseet, den gamle buplassen eller den fine fjorden. Det er bankers. Det er trygt og godt og solid og ahhh, orsak gjespen.” (s. 171)

Min mening

Meget artig og leseverdig bok, det er bare å kjøpe/låne/stjele den så fort du får muligheten! Dersom du ikke er i humør til fordypning i bokas svart/hvite tekstverden, ligger hele serien ute på NRK.no .

 

Les også: 4 favoritter fra Norsk attraksjon

 

Lånt på Deichmanske bibliotek.

About reading I

“That moment when you remove a book’s dust jacket. Never really a reason for it, oftentimes more of an impulse, the book is sitting on the table, maybe it has been sitting there for some time already, maybe there was some frustration that demanded to be acted upon, the sense that there was no other way to get to know the book than this crude act of displacement, this activity of taking it apart.”

dustjacketbook

 

Forfatter ukjent. Utdraget er hentet fra samleboken “While we are asleep here, we are awake somewhere else, and thus every man is two men” (2013). Boken kjøpte jeg på en pop-up-bokhandel  i Oslo i 2014.

Illustrasjonsbilde hentet fra Flickr. Tittel: “1974 Watching My Name Go By – Mervyn Kurlansky & Jon Naar, essay by Norman Mailer”. Tatt av Carl Guderian.

Gay Pride 2015 – Filmer og en TV-serie

Jadda. Ettersom jeg lever i mitt eget hode og egentlig har hatt andre planer i det siste, gikk jeg stort sett glipp av Gay Pride. Men jeg har likevel sett noen filmer for å “veie opp” for det tapte. Alle tre anbefales! ^__^

1 Kidnapped for Christ (2014, av Kate Logan).

Kidnapped-Movie-PosterAmerikansk dokumentar som forteller om flere tenåringers erfaringer med å bli (tvangs)sendt til en alternativ, kristen “skole” i Jarabacoa, Dominican Republic. Organisasjonen er en av mange som skal hjelpe ungdommer til bedre oppførsel og livskvalitet, men som befinner seg utenfor amerikansk lovgivning. På denne skolen, Caribe Vista, var det en utstrakt bruk av fysisk og spesielt psykisk misbruk.

David, Beth og Tai er er hovedpersonene i filmen. Beth ble sendt til skolen grunnet angstproblemer, og Tai fordi hun var rebelsk og slet med traumer fra barndommen. David ble sendt etter at han kom ut av skapet til foreldrene sine. De ble alle sendt mot sin vilje, og holdt på skolen – David ble til og med holdt igjen etter sin 18-årsdag, selv om flere besøkte ham, kontaktet ambassaden og prøvde å få ham ut.

Sterk og tankevekkende dokumentar om noe som fremdeles skjer med tusenvis av amerikanske ungdommer. Se trailer på Youtube.

 

2 The Adventures of Priscilla, Queen of the Desert (1994, av Stephan Elliott).220px-Priscilla_the_Queen

Australsk drama-komedie om to drag queens og en transseksuell kvinne som drar på en månedslang turné til Alice Springs for å fremføre et drag show. Vi følger deres reise med en buss de har kjøpt og døpt “Priscilla”, gjennom ørkenen og med tilbakeblikk til deres respektive barndommer og opplevelser som LGBT. På veien møter de ulike mennesker og grupper, med svært ulike reaksjoner til deres (livs)stil.

En rørende, morsom og familievennlig film om toleranse. Se trailer på Youtube.

priscilla, queen of the desert

 

 

 

 

 

3 Looking (Sesong 1, 2014, av Michael Lannan).looking-season-1-poster

Patrick Murray, en 29-årig spilldesigner, bor i San Fransisco med sine venner – den aspirerende restauranteier Dom og kunstnerassistenten Agustín. Patrick har jevnt over hatt et uheldig kjærlighetsliv, men ting forandrer seg når han møter barbereren Richie og får en ny sjef, Kevin. Serien følger de tre gode vennene i deres jakt på kjærlighet og forholdsproblematikk, mens de samtidig forsøker å komme seg videre i sine karrierer og liv.

Drama/komiserien gir et fascinerende innblikk i homomiljøet i San Fransisco, og er delvis basert på serieskaperen Lannan sine erfaringer som homofil mann. Serien fikk to sesonger pluss en timeslang spesial som fungerte som en serieavslutning. NB. Inneholder flere ganske eksplisitte sex-scener. Se sesong-trailer på Youtube.

PS. Da jeg satt og så på filmene, spesielt Priscilla, kom jeg på et innlegg av Virrvarr/Ida Jackson om Hedwig and the Inch, en musikal om transseksualitet og kjønn. Anbefales!

Bok: Flere Gullkorn fra Pasientjournalen

Av: Morten P. Oksvold, 2010. Gyldendal Norsk Forlag. 136 s.

Flere-gullkorn-fra-pasientjournalen_productimageFra omslaget: “Nye autentiske sitater fra sykehusmiljøet! I tillegg til latterfrembringende sitater fra pasientjournalen har Morten P. Oksvold også samlet fornøyelige uttalelser fra usikre legestudenter og burleske professorer, i tillegg til betraktninger fra de stakkars pasientene.”

Med gjennomsnittlig to sitater per side, inneholder boken i underkant av 250 sirlige sitater fra legemiljøet man kan godte seg over.  Utgivelsen er oppfølgeren til boken “Gullkorn fra pasientjournalen”, som kom i 2008.

Noe av humoren er basert på gal setningsoppbygging og feilstavelser, andre igjen på besynderlig valg av nedskrevne opplysninger fra pasienter og deres historie. Og selvsagt også unormale og ubekvemme situasjoner som legen til slutt må opplyses om.

Sitater fra boka

Mann 43 år og bonde, stanget av elgokse på fisketur.

Det er vanskelig å undersøke abdomen (magen), da pasienten ikke klarer å slutte å le.

Wilhelmsen opererer og ikke Berg, som sitter fast på t-banen.

Jeg fortsetter å forsikre henne om at hukommelsen vil bli bedre, men i dag glemte hun igjen å betale regningen.

Mann 29 år med utpreget ekkolali. Pasienten gjentar det meste av det jeg sier, og det på perfekt sørtrøndersk selv om han egentlig er fra Bergen.

Read More »

Juni-poster – Oversikt

Dette er en oversikt over mine bloggposter fra juni – sortert etter kategori. Se etter hvert kategorien ‘Månedsoversikter’ for flere oppsummeringer.

~ Film

Spy 2015 –  Torsdag 4. juni var jeg på gratis førpremiere på den overraskende underholdende amerikanske action-komedien Spy.

7 sitater fra Sideways – Artig samling av sitater fra den amerikanske drama-komedien Sideways, med fokus på litterært arbeid og vin.

~ Kultur

Musikkfest i Oslo 2015 – Lørdag 6. juni tok jeg turen innom flere scener i Oslo Sentrum, med fokus på rock(abilly). Bra greier i år!

Let’s Meditate Oslo – Juni 2015 – Torsdag 11. juni var jeg på gratis foredrag og meditasjonsøkt, arrangert av Sri Chinmoy Centre.

Death Cab For Cutie – Konsert 13. Juni – En flott konsert på Sentrum Scene, godt hjulpet av min fandom, naturligvis!

~ Kunst

Hverdagskunst – Kristián Mensa kobler sine tegninger med objekter fra den virkelige verden i sin kunst. Muttere blir barkrakker, ukokt spaghetti blir gitarstrenger og løvetenner blir til pompoms.

Kunster har tegnet kjente Disney-dyr i menneskeform! – Se hvordan Simba, Baloo, Bagheera, Lady og Landstrykeren ville sett ut som mennesker. Tegnet av Pugletto.

Slik kan alfabetet se ut for en med dysleksi – Daniel Britton har laget en font, Dyslexic Typeface, som illustrerer hvor vanskelig det er for dyslektikere å lese.

~ Litteratur

Bok: Se opp for rullestol i motgående kjøreretning: twittermeldinger fra Oslo-politiet – Glemske folk som bryter seg inn i eget hus, dumme tyver som ikke kommer seg ut av huset de brøt seg inn i og andefamilier med dårlig retningssans.

14 artige twittermeldinger fra Oslo-politiet – Meldingene ble publisert i boka omtalt ovenfor.

Bok: Ler av marerittet mitt – Den amerikanske bloggeren Shane Burcaw forteller historier fra sitt liv med SMA (spinal muskelatrofi), en sykdom som gjør at musklene hans svekkes over tid.

4 morsomme utdrag fra “Ler av marerittet mitt” – Publisert i boka omtalt ovenfor.

Bok: Autolife: noveller – Nils G. Horvei har skrevet 11 korte noveller som finner sted på veien, og om bilene som rom for menneskelivet, enten man kjører bare for å komme bort eller har en klar destinasjon.

~ Media

Sære nyheter: Stortingsmoro – Aslak Borgersrud blogget tre måneder i 2014 fra Stortinget på vegne av Dagsavisen, under navnet “En slask på Tinget”.

~ Random

Intro | Anslag | Hva skjer med denne bloggen? – Første bloggpost, tjohei!

50 år siden i dag – Bob Dylans innspilling av ‘Like a Rolling Stone’ – 16. juni 1965 spilte han inn låten som Rolling Stone Magazine kåret til #1 på sin liste “500 Greatest Songs of All Time”.

Collection of Myths (High and Low)

By: Henning Lundkvist.

“One could imagine the existence of a highland people on a plateau far away. For this people, the world consists of two parallel realities. One visible and one a reflection. One grounded and one in the skies above. On the ground, the world of man. In the air and trees above, the world of birds. Upon leaving the visible domain of the ground, the dead live on as spirit reflections above, and their voices are heard as bird songs. The low-pitched voices of humans, chained to the ground, are transferred into the mirror world above, higher in pitch, canopying the grounded world with its myriad of calls and songs.”

3068702_57b6b0f0

“One could also imagine that far away from the existence of the highland people of the aforementioned plateau, in the middle of the vast and expanding flatlands yet still strangely separated from them, there is a house where stolen voices are kept. Not voices passed on, as with the birds caring for the voices of the dead, recalling them through songs and calls. No. In this case, the voices really are stolen. Robbed. Nicked. Stripped bare. Chopped up into syllables. Reduced to measurable frequencies. Then again recomposed into voices, and finally played back again. In this house, a voice might sound familiar to listeners, but its meaning is turned on its head. Dismembered, fragmented, and then recomposed back to voice, it is as if it were somehow speaking backwards, in reversed octaves. Here, the high has changed place with the low. Loot is disguised as readymade. Speech is replaced by quotes. The sounds of the outside world, whether flat or hilly, are reduced to found material, silenced, dismantled, and then reconstructed for public playback.”

 

Lest i en slags samlebok under tittelen “While we are asleep here, we are awake somewhere else, and thus every man is two men” (2013). Boken kjøpte jeg på en pop-up-bokhandel  i Oslo i 2014. 

Bildet er hentet fra Geograph. Det heter “A spirit of the mountain alights on Ben Lui” og ble tatt av NN2626