Utstilling: Hurra for Ytringsfriheten 2015

Utstillingen, som har vært satt opp i bl.a Stavanger og på HiOA, ble åpnet på Lørenskog Hus den 10. august. Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord, holdt en åpningstale.

Kunstsalen bød på to utstillinger: “Hurra for ytringsfriheten” og “Je suis Charlie”.

Fra arrangementssiden:

«Hurra for ytringsfriheten» ble produsert i forbindelse med grunnlovsfeiringen i 2014 og omhandler først og fremst historiene til 15 internasjonale avistegnere, som med sine tegninger har blitt utsatt for yrkesforbud, forfølgelse, overgrep, fengsel, tortur og drap.

«Je suis Charlie» er 30 norske avistegneres hyllest til det franske satiremagasinet «Charlie Hebdo». I flere tiår har magasinet etablert seg som et «enfant terrible». Tegnerne og journalistene har gått langt i latterliggjøring av makten, enten den er religiøs, politisk eller økonomisk.

 

Hurra for Ytringsfriheten

image
Tegning av: Egil Nyhus.

 

image
Av Fribytegnere. Venstre: Arifur Rahman, Bangladesh. Høyre: Fadi Abou Hassan, Syria.

 

image
Noen plakater inneholdt portretter av og informasjon om tegnere som var og er truet på livet for sine ytringer. Noen av dem, som amerikanske Molly Norris, må leve med skjult identitet. Mexikanske Mario Robles Patino ble overfalt og truet etter å ha kritisert det revolusjonære partiet PRI. Norge har bidratt til ytringsfrihet bl.a ved å gi noen tegnere opphold gjennom Friby-ordningen.

 

Je suis Charlie

image
Av: Diverse tegnere, bl.a. har noen fra Disney tegnet Donald Duck.

 

image
Pamflett fra utstilling.

 

image
Av: Flu Hartberg.

“Nei, søren! Jeg gir opp! Nå har jeg prøvd å prøvd å lage en satirisk tegning som kan gjøre narr av dem som gjør narr av ekstrem islam… Men jeg mangler visst kreativiteten, humoren og talentet for å få det til!”

“Samme her! Æsj… Hvor har vi våpnene våre?”

 

image
Fra øverst: Egil Nyhus. Hallvard Skauge.

 

Advertisements

Smakebit på søndag: Barndommens gade av Tove Ditlevsen

image

II

Jeg er din barndoms gade,

jeg er dit væsens rod,

jeg er den bankende rytme

i alt hvad du længes mod.

 

Jeg er din mors grå hænder

og din fars bekymrede sind,

og jeg er de tidligste drømmes

lette, tåkete spind.

 

Jeg gav dig min store alvor,

en dag du var vildt forladt,

og jeg dryssed lidt vemod i sindet

en drivende regnvejrsnat.

 

Jeg slo dig engang til jorden

for at gøre dit hjerte hårdt,

men jeg rejste dig varligt op igen

og tørrede tårerne bort.

 

Det er mig der har lært dig at hade,

og jeg lærte dig hårdhed og spot,

jeg gav dig de stærkeste våben,

du skal vide at bruge dem godt.

 

Jeg gav dig de vagtsomme øjne,

på dem skal du kendes igen,

og møder du en med det samme blik,

skal du vide at han er din ven.

 

Og hører du renere toner

stemt til en skønnere sang,

skal du længes efter min stemmes

sprukne og kejtede klang.

 

Fløj du så vidt over lande,

voksede du fra din ven

– jeg er din bardoms gade,

jeg kender dig altid igen.

 

Fra forlaget:

Tove Ditlevsen ble sin samtids mest kjente og verdsatte lyriker i Danmark. Mange av hennes dikt er blant danskenes mest populære. Det kan skyldes at hun diktet i den klassiske og ofte sangbare strofeformen, og at hennes stillferdige livsvisdom og bittersøte, moderne livserfaring fant gjenklang hos lesere også utenfor lyrikkelskernes rekker.

Hentet fra boken “Dikt i utvalg”, 1963. Utdraget er del II av diktet.

Anbefaler også diktet “Blinkende lygter” , som tar for seg samme tema.

“Barndommens gade” har også blitt en kjent sang i Danmark. Sangen er for øvrig noe helt annet enn jeg forventet – en poppy 80-tallsversjon av et melankolsk dikt. Fullstendig absurd.

Mela 2015 – Magasinkunst

Mela-festivalen hadde i år en utstilling av magasinkunst – Resirkulering av Magazine.

Blader med tegneserier og artikler blir vevd og omgjort til vesker, og utklipp av magasiner dekorerer klokker og hyller.

 

image

 

image

 

image

 

 

image

 

Bilder tatt av meg. Kunstner ukjent.  

Smakebit på søndag: Merkelig vær i Tokyo av Hiromi Kawakami

image

Igjen gikk Sensei ut i det andre rommet, og da han kom tilbake, hadde han med en liten plastpose.

“Disse, for eksempel,” sa han og løsnet på knuten. Han tok ut innholdet. I posen var en masse batterier. På hvert av dem var det skrevet langs siden med svart sprittusj: “barbermaskin”, “veggur”, “radio”, “lommelykt” og så videre. Han holdt opp et C-batteri.

“Dette batteriet er fra det året tyfonen Vera rammet Isebukten. Vi hadde så mange kraftige tyfoner i Tokyo den sommeren at vi brukte opp alle batteriene i lommelykten,” forklarte han før han fortsatte: “Dette er fra min første kassettspiller, den gikk på åtte C-batterier og brukte noe enormt med strøm, på den tiden jeg lyttet til Beethovens symfonier som mest, varte de bare noen få dager, jeg kunne jo ikke ta vare på alle, så jeg valgte ut dette.”

Han hadde bare ikke fått seg til å kaste disse batteriene, som hadde tjent ham så trofast. Tent lamper, gitt lyd i høyttalere og drevet motorer, det føltes rent hjerteløst å skulle kvitte seg med dem så snart de oppga ånden.

Fra forlaget:

“Merkelig vær i Tokyo er en historie om å være ensom i mengden. Om å møte igjen læreren sin fra videregående etter nesten tjue år. Om å sitte taust på hver sin barkrakk og spise tunfisk med nattobønner eller soyakokt lotusrot med chili mens man nipper til et beger kald (eller varm) sake. Om et uventet vennskap. Og kanskje mer.”

Les mer om boka, forfatteren og om japansk litteratur i Norge på bloggen yondayonda.

Kattebibliotek i New Mexico

image

I et kontorbygg i New Mexico har de et kattebibliotek hvor ansatte kan låne katter som bøker – enten leke med dem på stedet eller ta dem med på kontoret.

Initiativet ble startet i 2012 for å promotere katter som hadde behov for nye hjem. Hittil har de reddet over 100 katter.

Les mer og se bilder på Mashable.com .

 

 

 

 

 

The Book of Joy – kommende bok av Dalai Lama og Desmond Tutu

Dalai Lama og Desmond Tutu skal sammen gi ut en bok om lykke. Innholdet vil delvis baseres på spørsmål stilt av hvermansen på deres Facebook-sider, og på de to religiøse ledernes samtaler.

stock_hands_up_happiness_man_by_soygcm-d557mo8
Illustrasjonsbilde av: Gabriel Castañaza. CC.

The Book of Joy: Finding and Enduring Happiness in an Uncertain World is the first ever collaboration between the two Nobel Peace Prize laureates. The book will comprise answers to questions posed to the two religious leaders via their Facebook pages; the pair will answer a selection of them with writer Douglas Abrams, who has written a children’s title, God’s Dream (Candlewick), with Tutu.

North American rights were snapped up by Caroline Sutton, editor-in-chief at PRH imprint Avery, after “strong interest from every major US publisher”, Sutton said, adding: “An idea for a book about joy swept me off my feet—and these two are the two to write it.””

Kilde: Bookseller – Dalai Lama and Desmond Tutu team up

“The two Nobel peace laureates will meet in Dharamsala, India, later this month, where for five days, as well as marking the Dalai Lama’s 80th birthday, they will spend time “in deep dialogue and playful laughter as they share their experience of how to find joy in the face of life’s challenges”, said publisher Hutchinson.”

Kilde: Guardian – Dalai Lama and Desmond Tutu Collaborate on book of joy

 

About reading III

“Of course, of all the various kinds of artists, the fiction writer is most deviled by the public. Painters and musicians are protected somewhat since they don’t deal with what everyone knows about, but the fiction writer writes about life, and so anyone living considers himself an authority on it.

I find that everybody approaches the novel according to his particular interest – the doctor looks for a disease, the minister looks for a sermon, the poor look for money, and the rich look for justification; and if they find what they want, or at least what they can recognize, then they judge the piece of fiction to be superior.”

image

Utdrag hentet fra Mystery and Manners – Occasional prose, av Flannery O’Connor. Fra ‘The Teaching of Literature’.

 

Bok: The Rabbits

Av: John Marsden & Shaun Tan, 1998. Lothian’s Children’s Books. 48 s.

image

“The rabbits came many grandparents ago. At first we didn’t know what to think. They looked a bit like us. There weren’t many of them. Some were friendly. But our old people warned us: BE CAREFUL. They won’t understand the right ways. They only know their own country. More rabbits came . . . “

 rabbits1

Shaun Tan!

Da jeg fikk øye på denne i leveringshylla på biblioteket, visste jeg umiddelbart at det var Shaun Tan. Han er kjent for sine vakre, surrealistiske illustrasjoner og ofte underliggende samfunnskritikk. I denne boken er kritikken spesielt tydelig, og assosiasjonene til undertrykkelsen av urfolket aboriginerne i Australia er aldri langt unna. Ørkenlandskapet og kaniner som overtar og ødelegger naturen er dessuten kjennetegn på landets historie.

Fortellingen kan også leses som en allegori til de fleste koloniseringer av land og den uttømmingen av naturressurser som i dag skjer verden over.

Fortelling i bilder

John Marsden har formulert en enkel historie, og Tans illustrasjoner bringer den opp til nye høyder. Noen av dem er basert på oljemaling, andre på akryl. Måten teksten er plassert på er tidvis lekent og effektfullt, – spesielt sterkt er det når ordene “and. stole. our. children.” plasseres på hvert sitt kontraktspapir holdt av kaniner i dress.

image
Sorte, forurensende fly drar små billabongbarn bort. Foreldrene deres løper etter dem på bakken i bakgrunnen. Fremtredende i bildet er kaniner i sorte dresser med flosshatter og lommeur, de holder fram kontrakter med logo og signatur. Røde øyne bak mørke briller understreker kynismen.

Detaljer i bildene

Tans malerier og tegninger er som vanlig rikt detaljert. Noen av mine favoritter er:

  • Flagget er rødt og med hvite piler ut fra midten, et godt symbol på utvidelsen av kolonimakten.
  • Flaggpilsymbolet finnes også igjen i landbruksbildet, hvor maskinene som sluker avlingene har startet fra samme punkt og kjørt utover i hver sin retning.
  • “Might is right” er inngravert på en diger statue.
  • Bygningenes bestanddeler er puslespillbiter.
  • Kjennetegn på overklassen eller ‘de siviliserte’ er uniformer, ofte dress eller krigsuniform. Maleriet hvor de har malt opp de ferdige bygningene minner også om dette.

Lesemåter

  • Selv om den kan leses av/med små barn, er ikke dette en barnebok. Anbefales heller til litt eldre barn og til alle unge og voksne, ettersom den tidvis er svært mørk.
  • Grunnet den svært simple billedteksten, kan boka strengt tatt leses bare ved å se på bildene.
  • Billedbøker som dette kan leses igjen og igjen, så bla gjerne gjennom noen ganger til – du vil garantert se flere finurlige detaljer ved tegningene.

 

rabbits3

 

rabbits4

 

 Bilder hentet på Shauntan.net .

 Lånt på Deichmanske bibliotek.