Smakebit på Søndag: En mann ved navn Ove av Fredrik Backman

image

Ove holder fram fire små strømper mot den. Dem fikk han av veterinæren. Kattekreket trenger tydeligvis framfor alt mosjon, og det er noe Ove faktisk kan tenke seg å bidra til. Jo lenger borte fra tapetene han kan holde de klørne, desto bedre, er resonnementet.

– Se å få på deg disse nå, så vi kommer oss ut. Jeg er sent ute!

Katten reiser seg omstendelig og spaserer med lange, selvbevisste skritt mot ytterdøra. Som om den skred fram på en rød løper. Den betrakter strømpene mistenksomt til å begynne med, men setter seg ikke mer enn nødvendig til motverge da Ove bryskt trekker en strømpe på hver pote. Når det er gjort, reiser Ove seg og måler katten opp og ned. Rister på hodet.

– Strømper på katter. Det kan ikke være naturlig.

Katten selv, som nå også står og betrakter det nye antrekket sitt med nysgjerrighet, ser derimot plutselig umåtelig fornøyd ut med sitt eget utseende. Som om den har tenkt å ta et bilde av seg selv med mobilen og legge det ut på bloggen sin. Ove tar på seg den blå jakka, stikker hendene myndig i lommene og nikker mot døra.

– Her kan du ikke bli stående og jåle deg til hele morgenen. Se å komme deg ut nå.

Slik går det til at Ove for første gang har følge på sin daglige inspeksjonsrunde på boligområdet.

Om boken

“Ove er 59 år. Han kjører Saab. Til tross for at han ble sparket som styreleder i borettslaget for flere år siden, klarer han ikke å la være å blande seg inn.

Han sjekker at alt er på stell, og at ingen bryter reglene. Men når de nyinnflyttede naboene i rekkehuset midt imot er så uheldige å ødelegge Oves postkasse, blir det opptakten til en humoristisk og hjertevarm historie om rufsete katter, uventet vennskap – og kunsten å rygge med tilhenger. Det som skjer, kommer til å forandre en mann og et borettslag for alltid.”

For alle som ønsker en varm feel-good roman, vil jeg i godt selskap anbefale denne. 🙂

image

PS. Backman driver en artig blogg hvor han bl.a har skrevet et innlegg om det å skrive, hvor han også deler noen av notatene til En mann ved navn Ove.

PPS. For et eksempel på hvor prinsippfast Ove er, trenger man ikke se lenger enn vår egen Fleksnes.

 

Advertisements

Ibsens 110årsjubileum med litt humor 23.mai

Idag er det 110 år siden Henrik Ibsen døde, og jeg vil i den anledning feire ham ved å samle noen små tributter og morsomheter om ham og hans verker.

Ibsens kinnskjegg og andre buskvekster

image

“Idol-deltaker Henrik Ibsen misliker sterkt Tor Mildes kommentar om at han synger verre enn en toneløs vildand som burde bures inne i et dukkehus som landets fremste musikalske folkefiende.” (Arild Traa)

“- Tek du lykka frå ein gjennomsnittsmann kan du like godt raka kinnskjegget av ham med det same.” (Arild Traa)

image
“Ibsens rips – raspet rett fra Ibsens busk!”

Kilde: Ukas beste (Ibsen) på NRK fra Ibsen-året 2006.

Ibsen som sensuell spanjol

I flere verker oversatt til spansk, er navnet hans endret til Enrique Ibsen. “De kan ta min vildand, senorita!”

image

Ibsen-fakta

Ibsens teaterstykker er de nest mest oppsatte i verden, kun slått av Shakespeare. Hans mest populære stykke er Et dukkehjem. Ibsens forfatterskap har påvirket forfattere som Oscar Wilde og James Joyce.

Kilde: Wikipedia.

 

Smakebit på Søndag: High Fidelity av Nick Hornby

image

“What came first, the music or the misery? Did I listen to music because I was miserable? Or was I miserable because I listened to music? Do all those records turn you into a melancholy person?

People worry about kids playing with guns, and teenagers watching violent videos; we are scared that some sort of culture of violence will take them over. Nobody worries about kids listening to thousands – literally thousands – of songs about broken hearts and rejection and pain and misery and loss.”

Om boken

«High Fidelity» handler om Rob Fleming og hans liv som mann. Han er i midten i 30-årene, eier en musikkbutikk i storbyen London sammen med noen venner som er opptatt av topp-fem-lister og har hele leiligheten sin full av vinylplater og CD-er. Når historien hans starter, har hans kjæreste Laura forlatt ham. Han begynner å tenke på livet sitt og oppsøker sin topp-fem av store forelskelser for å finne ut hvordan alle damene han har dumpet har hatt det i årenes løp. – Wikipedia

“Hornby said something about men and manhood that remains timeless. I’m loathe to call it male fiction, or indeed lad lit, but the book speaks to men with a level of emotional intelligence that is rarely replicated.” – Telegraph

 

Children’s Book Week – USA

2015_poster-everychildareaderI USA har de feiret barnebøker med en årlig ukesmarkering siden 1919. Markeringene finner vanligvis sted på biblioteker, bokhandler og skoler. I 2014 ble det holdt markeringer i alle de 50 statene.

Noen av arrangementene baseres på høytlesning av eventyr, andre på at barna viser fram sine favorittbøker. Arrangementer rettet mot voksne, – som diskusjoner og foredrag om barnebøker, – finner også sted i løpet av uka.

Read More »

Mars og April-poster – Oversikt

Dette er en oversikt over mine bloggposter fra mars og april. Se kategorien ‘Månedsoversikter’ for flere oppsummeringer.

April

Smakebit på Søndag: Tatt av kvinnen av Erlend Loe

God Verdens Bokdag 23.April!

Poem in Your Pocket Day – April 21st 2016

Smakebit på Søndag: The Book of Awesome av Neil Pasricha

Andre måter å lese kart på

Humor: Barnebøkene vi ikke fikk lese

Smakebit på Søndag: Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant

Verdens Barnebokdag 2.April & Den Lille Prinsen

 

Mars

J.K. Rowling delte refusjonsbrev på Twitter

Smakebit på Søndag: Bridget Jones – Mad about the Boy av Helen Fielding

 

Vegetarfestival-Søndag: Smakebit fra Eating Animals av Jonathan Safran Foer

image

Just last night, I looked up from my reading to find George staring at me from across the room. “When did you come in here?” I asked. She lowered her eyes and lumbered away from me, down the hall – not a silhouette so much as a kind of negative space, a form cut out of the domesticity. Despite our patterns, which are more regular than anything I share with another person, she still feels unpredictable to me. And despite our closeness, I am occasionally thrilled, and even a bit scared, by the foreignness of her. Having a child greatly exacerbated this, as there was absolutely no guarantee – beyond the one I felt absolutely – that she wouldn’t maul the baby.

The list of our differences could fill a book, but like me, George fears pain, seeks pleasure, and craves not just food and play, but companionship. I don’t need to know the details of her moods and preferences to know that she has them. Our psychologies are not the same or similar, but each of us has a perspective, a way of processing and experiencing the world that is intrinsic and unique.

I wouldn’t eat George, because she’s mine. But why wouldn’t I eat a dog I’d never met? Or more to the point, what justification might I have for sparing dogs but eating other animals?

Om boken

Da Foer fikk beskjeden om at han skulle bli far, bestemte han seg for å gjøre et endelig prosjekt for å finne svar på hva kjøtt er, hvorfor vi har et så ulikt forhold til dyrene i livet vårt, og hvordan vi inkorporerer dyr i vår historiefortelling.

I boken inkluderer Foer både statistikk og definisjoner fra dyreindustrien og forskere; han intervjuer slaktere, økologiske bønder og dyrevernaktivister; han blir med på en midnattsaksjon i en kalkunfabrikk som huser titusener av kalkuner i hver sal; han beskriver den sentrale plasseringen av mat i våre liv, både som sosialt lim i form av måltider, og tradisjon i form av rituelle feiringer.

Dette er en svært leseverdig bok om menneskets forhold til dyr. I følge The Times Literary Supplement, er den: “a brilliant synthesis of argument, science and storytelling. One of the finest books ever written on the subject of eating animals.”

image

Om Vegetarfestivalen i Oslo

Jeg bestemte meg for at dagens smakebit skulle være dyrerelatert, ettersom jeg denne helgen har smakt god vegetarmat og hørt foredrag både om hvordan mennesker ser på dyr (se Ghosts in our machine) og  om hvordan matindustrien kan se ut i fremtiden.

Les mer om den årlige festivalen her.

Newzealending leverer bok 67 år etter fristen

image

An ‘apologetic customer’ finally returned library book due in 1948

“Better late than never.

The Auckland Public Library in New Zealand shared a photo on Wednesday of a book that was finally returned, 67 years after its due date.

The book, ‘Myths and Legends of Maoriland’ by author A.W. Reed was supposed to be returned to the Epson Library on December 17, 1948.”

Kilde: Mashable

1. Mai & Litteratur om arbeiderklassen

image

De tause arbeiderne

“(…) Dagens arbeiderklasse, de i samfunnet som tjener minst penger og har lavest status, jobber verken på verft eller som håndverkere. De jobber med omsorg, salg og service. Som renholdere og butikkarbeidere; ufaglært og deltids innen eldrepleie eller på SFO; på lager, restaurant eller hotell. I kulissene, ofte, og bare sjelden innom både sakprosa og skjønnlitteratur, oftest i små biroller uten at perspektivet ligger hos dem.
– Det fins noen ganske få eksempler på at de får større roller. Olaug Nilsen skriver i “Få meg på for faen” om ei som vasker, og Lotta Elstads “En såkalt drittjobb” handler om stuepiker. Men gjennomgående har du rett. Folk i bransjene du nevner skriver ikke bøker. Kanskje det ikke er så mange forfattere med konkret erfaring fra slike jobber selv, sier Marit Eikemo.

(…) – At forfattere flest tilhører den utdannede middelklassen kan være mye av forklaringen på at det skrives så få bøker om arbeiderklassen, tror Frank Meyer, leder for Arbark. (…) – Noen forfattere, som Kjartan Fløgstad, Per Petterson, Jon Michelet, Ingvar Ambjørnsen og Frid Inguldstad, skriver fortsatt i denne tradisjonen, med folk fra arbeiderklassen i bøkene sine og og med emner som angår folk flest. Men gjennomgående har jeg inntrykk av at litteraturen i Norge i dag skrives mest av forfattere med et middelklassestandpunkt, om middelklassen med middelklassemiljø som scene.”

Fra De tause arbeiderne av Gerd Elin Stava Sandve. Dagsavisen 30.april 2016.

image

Noen bøker om å være lavtlønnsarbeider

Artikkelen nevner bl.a. sakprosaboken “Mersalgsdronningen” av Ragnhild Gylver, hvor hun forteller om å jobbe på Nille med en sjef som jukser med kontrakt, lønn, arbeidstider og presser de ansatte til å anbefale produkter de ikke har kunnskaper om.
Et annet eksempel er “En såkalt drittjobb” av Lotta Elstad, hvor hun forteller om arbeidsforholdene for såkalte stuepiker og andre hotellansatte.

Read More »