Bokanmeldelse: Luna av Julie Anne Peters

image

Luna handler om transkjønnete Liam. Luna er kvinnen hun er innvendig, men hun kan bare være synlig i måneskinnet ved midnatt. Vi følger Lunas historie fra lillesøsteren Regans perspektiv. Hun er den eneste som kjenner til søsterens hemmelighet.

Godt om kjønnsroller

Boka inneholder mange poenger om kjønnsroller, sexisme og konformitetspress, og leseren får et godt innblikk i hvordan det kan oppleves å være transkjønnet eller å være nær en transkjønnet person. Vi følger søskenparet mens de går på videregående (high school), og vi får tilbakeblikk til episoder fra barndommen som sier noe om hvor tidlig Luna identifiserte seg som jente.

Søt. Et ord for jenter. Kjekk var ordet for gutter. Liam hadde rett, folk brukte gutte- og jentespråk. De forventet at oppførselen var forskjellig. Når unger oppførte seg “utenom mønsteret” som Liam ville sagt, ble de kalt guttejenter eller pingler. (s. 69).

Lett å leve seg inn i

Jeg blir svært beveget av fortellingen, av både Lunas og Regans kamp. Luna vil gjøre alt for å gjøre faren stolt, men hun er i ferd med å gå til grunne og har flere perioder med dyp depresjon. Hun er svært intelligent og har gjort mye research om det å leve som TK – transkjønnet – men sitter fast i et kjønnsrollesystem som ingen vil anerkjenne hennes plass i. Faren, som ønsker at sønnen skal være interessert i sport og te seg “som en mann” gjør ikke situasjonen lettere.

Basert på intervjuer

Luna er en fiktiv fortelling, men den er basert på virkelige personers historier. Peters er ikke selv transkjønnet, men hun fikk fortalt eller tilsendt mange transkjønnetes egne erfaringer da de hørte om skriveprosjektet hennes. Under lesingen får jeg et klart inntrykk av at hun vektlegger realistiske karakterer.

Midtveis i boka holdt hun på å gi opp prosjektet, mest fordi hun var redd for å trivialisere problemene til menneskene hun hørte fra. Dagen etter at dette skjedde, ble en transkjønnet 16-åring ved navn Fred Martinez Jr. brutalt myrdet i Colorado, og hun bestemte seg for å fortsette og dedikere boka til minne om ham.

Om det å passere

Å passere betyr første gangen den transkjønnete går forbi en fremmed mens h*n er kledd som sitt egentlige kjønn. Vi får være med når Luna gjør dette på et kjøpesenter:

“Tror du noen vil avsløre meg?” Blikket hennes møtte mitt i speilet. “Svar ærlig.”
Sannheten var at jeg trodde hun ville skille seg ut. Ikke fordi hun så ut som en gutt, men fordi hun var høy og mer attraktiv enn de fleste GK-jenter på vår alder. GK-jenter – genetisk kjønnete jenter. Det var det Liam kalte oss, i motsetning til TK-jenter eller T-jenter. “Du ser kjempeflott ut, Luna,” sa jeg og ordnet på blusekragen hennes for å skjule adamseplet.
(…) Det første mennesket vi støtte på, var en selger av hvitevarer. Han kom farende i vår retning som om han var på ødeleggelsesoppdrag. Luna la hånden rundt armen min som en blodtrykksmansjett og klynket.
“Bare fortsett å gå,” sa jeg.
Et par meter fra oss ropte selgeren: “Hei, Ralph. Fikk du overtidslista mi for januar?” Så stormet han forbi som om vi var utstillingsstativer.
Luna lente seg mot et kjøleskap. Hun trykket hånden mot brystet og gispet: “Å, milde gudinne. Jeg tror jeg får hjerteattakk.”
“Nei, det gjør du ikke.” Men det gjorde jeg. Hjertet mitt dundret i brystet. “Han la ikke engang merke til oss,” sa jeg. “Luna. Du passerte.”
(s. 117-118).

Min vurdering

Medrivende og stort sett realistisk roman. Anbefales til alle som er interessert i hva transkjønnethet innebærer.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s