Bokanmeldelse: Om håpet glipper, er alt tapt – homofile flyktninger av Amal Aden

image

“Homofili er et vanskelig og komplisert tema. Selv i liberale og tolerante Norge er det ingen selvfølge å stå fram som homofil uten å reflektere over hvilke konsekvenser det kan få. Det er likevel utbredt aksept for homofili i Norge. Såpass kan man hevde. Det har imidlertid vært en lang kamp, der noen en gang i tiden våget å ta de første skrittene ut i offentligheten. I dag er det nye grupper av homofile som må kjempe for respekt, og det er de med minoritetsbakgrunn. Og særlig de med muslimsk bakgrunn. Majoriteten av disse kommer fra miljøer der homofili betraktes med dyp mistenksomhet og forakt. Denne forakten får store konsekvenser for homofile minoritetspersoner, mange lever i skam og må holde sin legning hemmelig.”

Homofile minoritetspersoners historier

Boka inneholder et kapittel om Adens egen bakgrunn som somalier, flyktning, muslim – og at hun nå lever åpent som lesbisk. Hun har intervjuet over 20 homofile flyktninger – både menn og kvinner – hvorav flerparten bor i Norge. Alle er anonymiserte, og de fleste av dem lever et dobbeltliv hvor de skjuler sin legning for omverdenen.

Boka har også en appendiks, artikkelen “Skeiv verden, så absolutt!” som inneholder informasjon om nettverksorganisasjonen med samme navn, dens arbeid og litt om forholdene de har dokumentert at homofile minoriteter lever under i Norge.

Lever et dobbeltliv for å spare familien

Fatima: “Jeg skulle ønske jeg kunne leve som en fri person.” (s. 56)

Kamilla: “Jeg kan ikke leve det livet jeg ønsker meg, åpent. Det kan koste meg livet.” (s. 60)

Yusuf: “Det er ingen vits i å anmelde vold.” (s. 75)

Aden møter dem på kafeer, restauranter og i deres hjem, og vi får vite litt om deres erfaringer. De får ett kort kapittel hver.

Noen av dem er åpne til familien eller vennene sine, men mange skjuler legningen sin. Flere av dem er gift, og andre tror at de sannsynligvis vil velge å gifte seg med en person av motsatt kjønn for å beholde sin plass i familien, og for å ikke bringe skam over sine nærmeste. Mange frykter også vold og trusler om de kommer ut.

image

Skeiv Verden, så absolutt!

“(…) Mange miljøer må bli flinkere til å uttale sin støtte og sitt vennskap med lhbt-personer, ikke minst om man selv har minoritetsbakgrunn.” (s. 101)

Av de personene som har stått fram og som nettverket Skeiv Verden har hatt kontakt med de siste årene, har samtlige mottatt og mottar alvorlige trusler, og de har opplevd generell trakassering. Politiet tar ikke alltid sakene på alvor, og opplevelsene av slik sosial isolasjon og undertrykkelse går utover både psykisk og til tider fysisk helse.

Samtidig konkluderer artikkelen med at de som søker hjelp hos Skeiv verden, kan være en minoritet, og at det forhåpentligvis er en del som klarer seg greit med også disse utfordringene.

Det å være homofil med innvandrerbakgrunn er fortsatt så tabubelagt at en større andel av de som utgjør medlemsgrunnlaget ikke selv er i målgruppen, men er støttepersoner, kjærester og generelt interesserte. (…) Svært mange av de som er aktive og møter på sosiale arrangement i Skeiv verden er altså ikke selv medlemmer og vil ikke stille på annet enn lukkede arrangementer med stor vekt på sikkerhet.

Nettverket består av noe over 100 registrerte medlemmer. Rundt 150 er i tillegg oppført på en kontaktliste og er blant dem som møter opp på arrangementer i løpet av året og ellers bruker organisasjonens tilbud. Mange har gjerne selv kontakt med vennenettverk som ikke er kommet dit at de tør å møte opp. Slik sett jobber Skeiv Verden vel så mye for dem som ikke møter opp i nettverket, som for dem som er medlemmer. (s. 98)

image

Hvorfor er problemet så stort i minoritetsmiljøene?

Bakteppet for undertrykkelsen er den kollektivistiske kulturen fra en del ikke-vestlige land, blandet med lav toleranse og lite kompetanse om homofili. I disse miljøene er det en utbredt oppfatning om at bestemte grupper – f.eks muslimer – ikke kan være homofile, eller til og med at homofili ikke eksisterer.

For oss som lever i en primært individualistisk kultur, kan det være vanskelig å forstå presset disse individene må motstå for å komme ut og leve åpent. I en kollektivistisk kultur blir du definert som en del av en familie, og hvis du gjør noe som oppfattes kontroversielt og går imot æreskonseptet i den rådende kulturen, kan det få store konsekvenser ikke bare for deg, men for hele familien. Foreldrene og søsknene dine kan bli tvunget til å velge mellom å støtte deg, eller utfryse deg for å opprettholde sin tilhørighet i miljøet. Hvis du har søsken, kan disse få problemer med å gifte seg fordi deres rykte og ære er blitt ødelagt av dine handlinger. Og i verste fall kan du risikere å bli drept for å gjenopprette familiens ære.

Dette er altså miljøer hvor legning overhodet ikke anses som en privatsak. Og siden ideen om homofile som “skamløse” og annenrangs fortsatt lever i beste velgående hos mange, er kampen til disse menneskene langt fra over.

image
Amal Aden vant prisen Årets Lesbetopp i Gaysirs årlige konkurranse i 2012.

Min vurdering

Det eneste jeg savner er en liste over anbefalt litteratur. Både historier om enkeltmennesker og den statistiske siden er dekket i boka.

Jeg anbefaler boka til alle som er interessert i homofile minoriteter og utfordringene knyttet til dette. Den er også ganske kort, kun 110 sider.

Boka kom ut i 2012. “Skeiv Verden, så absolutt” er skrevet av prosjektleder i Skeiv Verden Magne Richardsen.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s