Bokanmeldelse: Betre død enn homofil? Å vere kristen og homo av Arnfinn Nordbø

image

Arnfinn Nordbø kom ut av skapet som homofil i det norske bedehusmiljøet og skapte bølgjer ein ikkje skulle tru var muleg i våre dagar. Ved å fortelje sanninga, opplevde Nordbø å miste ikkje bare det nære forholdet han hadde til familien sin, men også til omgangskretsen og heile det kristne miljøet han hadde vore ein del av.

I denne boka fortel han historia si. Om å vekse opp i ein stor og trygg familie, om livet i meinigheita, om forkynning, song og musikk. Men og om skyldkjensle og sterk fordømming. 

Bokas oppbygning

Boka har to deler. En om Nordbøs historie – oppvekst, selvaksept, ut av skapet, problemer i miljøet og medieoppmerksomhet, – samt kapitler om homofili generelt, – skapt slik-debatten og “reorientering”.

Den andre delen tar for seg Bibelen og de spesifikke utdragene fra Paulus’ brev og Gamle Testamente som konservative kristne ofte bruker som Guds ord mot homofili. Et kapittel er viet til et intervju med Halvor Moxnes, professor ved Det teologiske fakultet ved UiO.

Ut av skapet

Etter å ha flyttet til Oslo for å studere, og fått et godt nettverk der, våget han endelig å komme ut til foreldrene sine via et 17 siders langt håndskrevet brev.

“Dette at eg var homofil var det tyngste som hadde skjedd mor og far. Ingenting hadde vore vondare. Det var så sårt, at dei begge til og med meinte det ville vore betre å hørt at eg var død enn homofil. Først sa mor det, seinare har far gjenteke det. Grunnen til at det er så vondt for dei er at dei trur eg går til helvetet om eg lever som homofil. (…) Ingen må tru at mor og far tenker og handlar som dei gjør av hat eller vondskap. Det er faktisk omsorg og kjærleik som ligg bak. For dei trur at Gud sender to menn eller to kvinner som elskar kvarandre, til helvetet. Dette trur dei så sterkt på at det overskygger alt anna. (…)

Det dei sa var sjølvsagt svært vondt for meg som sonen deira å høre. Ingen ting eg har hørt desse åra, har såra meg meir enn dette. Det er ikkje bare mor og far som har sagt dette, men det er ekstra sårande å høre slikt frå sine eigne foreldre.” (s. 60)

Ryktet spredte seg raskt innenfor bedehusmiljøet, og snart fikk han mange meldinger fra kjente og ukjente. Noen av dem mer krasse enn andre, men ingen av dem spesielt hyggelige. Han ble fortalt at miljøet ba for ham, at han burde la seg omvende og at han kunne velge å leve i sølibat heller enn å leve ut legningen sin.

“Dei aller fleste meldingane eg fekk desse månadene kom frå folk eg kjente. Nokon visste eg likevel ikkje kven var, men dei hadde hørt meg synge ein gong, eller hadde ein eller fleire av cd-ane våre. Nokon anonyme meldingar fekk eg og. Til saman blei dette eit massivt press, der eg dagleg blei skylda for å leve i synd, vandre mot helvetet, at eg var eit djevelens barn og at eg var sjuk. Eg var utstøytt. Eg passa ikkje lengre inn i dei konservative kristne sin definerte firkant. Passar ein inn i firkanten, er dei kristne miljøa ein god stad å vere, men passar ein ikkje lenger inn, blir det verre.” (s. 71)

Om å være kristen og homofil

Nordbø har opplevd mye vondt på grunn av folks reaksjoner på den han er. Samtidig sier han at han ikke angrer på valget han har tatt. I boka forteller han også om hvordan forholdet til familien bedret seg litt etter hvert, og kjæresten Bjørnar fikk lov til å bli med på besøk. Likefullt har boka en sår undertone, og det gjør vondt å lese om alt han har vært gjennom. Jeg velger å tro det samme som ham: at det var verdt å stå fram offentlig i både avis og bokformat, for at andre skal slippe å gå gjennom det samme.

Om bokstavtro bibeltolkning

Bokstavtro lesning av religiøse verker går ut på å velge ut vers og setninger og fremheve dem, for å fremme sitt eget syn på en konkret sak. I intervjuet med professor Moxnes, sier Moxnes bl.a:

“Du er prega av din bakgrunn og korleis dei der les Bibelen. Då blir det mange enkeltspørsmål og bokstavleg tolking av Bibelen. Eg har heile tida vore opptatt av at kristendommen og Bibelen si hovudsak i forhold til alle menneske er at alle er skapt i Guds bilde, til ansvar og kjærleik. (…) Du er for opplært til å lese enkeltbibelvers ut av sin samanheng. Du strevar med din tradisjon. Derfor forsøker du å møte desse spørsmåla med bibelvers og møte deira argument på same måte, det er beundringsverdig, men den eigentlege og fulle fridomen vil kome av at du finn ein annan ståstad for å sjå korleis det er å vere eit kristent menneske.” (s. 189)

Min vurdering

Dette er en sterk fortelling om å velge å være seg selv mot alle odds.

Anbefales til alle som er interessert i temaet religion og homofili, men kanskje spesielt til de som føler seg dratt mellom sitt kristne selv og sitt homofile selv. Som Nordbø skriver i epilogen: “Det er viktig å fortelle dei at dei kan finne seg ein av sitt eige kjønn å elske og leve saman med, og ikkje bli dømt av Gud av den grunn.” 

Boka kom ut i 2009. 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s