3 fine utdrag om å vokse opp med skriving

1 Atonement av Ian McEwan

Her efforts received encouragement. In fact, they were welcomed as the Tallises began to understand that the baby of the family possessed a strange mind and a facility with words. The long afternoons she spent browsing through dictionary and thesaurus made for constructions that were inept, but hauntingly so: the coins a villain concealed in his pocket were ‘esoteric’, a hoodlum caught stealing a car wept in ‘shameless auto-exculpation’, the heroine on her thoroughbred stallion made a ‘cursory’ journey through the night, the king’s furrowed brow was the ‘hieroglyph’ of his displeasure.

Briony was encouraged to read her stories aloud in the library and it surprised her parents and older sister to hear their quiet girl perform so boldly, making big gestures with her free arm, arching her eyebrows as she did the voices, and looking up from the page for seconds at a time as she read in order to gaze into one face after the other, unapologetically demanding her family’s total attention as she cast her narrative spell.

2 Engelens spill av Carlos Ruiz Zafon

En forfatter glemmer aldri første gang han får noen slanter eller rosende ord i bytte mot en historie. Aldri glemmer han første gang han kjenner forfengelighetens søte gift i blodet og tror at om nå bare ingen gjennomskuer hans mangel på begavelse, kan drømmen om litteraturen gi ham tak over hodet, et varmt måltid ved dagens slutt, og det han higer mest etter: hans navn trykt på et ynkelig stykke papir som formodentlig vil leve lenger enn ham. En forfatter er dømt til å huske det øyeblikket, for da er han allerede fortapt, og det er satt en pris på hans sjel.

3 En dåre fri av Beate Grimsrud

Jeg står på en stol på kjøkkenet og deklamerer egne dikt. De rimer. Jeg prater høyt og veiver med armene. Mamma, pappa og søsknene sitter og lytter. Jeg får enorm applaus, bukker og hopper ned fra stolen. Løper ut i gangen, og applausen fortsetter. Jeg løper inn igjen og bukker flere ganger. Jeg ser på publikums ansikter hvor stolte de er. Jeg spør mamma om jeg kan bli det når jeg blir stor, en sånn som finner på dikt og har publikum. “Forfatter,” sier mamma. “Det kan du bli ved siden av.” Jeg vil bare bli forfatter, og kanskje snekker ved siden av. “Du er forfatter,” sier pappa. “Bare fortsett, du.”

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s