Smakebit på Søndag: Å telle duer av Marie-Sabine Roger

image

“Germain, vet du hva ordbøker egentlig brukes til?”

Til å stikke under et skakt bordbein, skulle jeg gjerne ha svart, men jeg sa: “Til å forstå vanskelige ord.”

“Joda, det også… Men ikke bare det. De kan først og fremst brukes til å reise.”

“…?”

“La oss tenke oss at du leter etter et ord, ikke sant? Et ord du nettopp synes er ‘vanskelig’.”

Og det var jo ikke så vanskelig å tenke seg.

“Vel. Du har nettopp funnet det da du ved siden av definisjonen legger merke til ordet Se, etterfulgt av ett eller flere andre ord. Dette ‘Se’ betyr se etter, men det betyr også ‘Se videre’. Det tvinger deg til å bla om, lete etter nye substantiver, adjektiver eller verb som i sin tur sender deg videre, på jakt etter andre ord…”

Hun var plutselig helt oppglødd. Gamle folk morer seg ikke på samme måte som oss, det skal jeg hilse og si.

Om boken

Førtifem år gamle Germain bor i en campingvogn nederst i morens hage. Han fordriver tiden med å henge på baren med en litt frynset vennegjeng, eller hos kjæresten Annette, når han ikke må jobbe for å oppnå arbeidsledighetstrygd. Når han en dag er i parken og teller duer, kommer han i prat med åttiseks år gamle Margueritte. De møtes senere på den samme parkbenken, og Margueritte hjelper Germain med å lære verdien av empati, refleksjon – og ikke minst litteratur.

 

Smakebit på Søndag: Marsboeren av Andy Weir

image

“Nå er løpet kjørt.

Det er min veloverveide mening.

Løpet er så jævlig kjørt.

Seks dager inn i det som burde være de to mest fantastiske månedene i hele mitt liv, og så er det blitt det rene mareritt. Jeg vet ikke engang hvem som kommer til å lese dette. Noen vil vel finne det til slutt. Kanskje om hundre år.

For å gjøre det klart: jeg døde ikke på sol 6. Resten av besetningen trodde definitivt at jeg gjorde det, og det klandrer jeg dem ikke for. Kanskje det blir erklært en nasjonal sørgedag for meg, og på Wikipedia-siden min vil det stå: “Mark Watney er det eneste mennesket som har dødd på mars.” Og det vil antakelig være riktig. For jeg kommer utvilsomt til å dø her. Bare ikke på sol 6, da alle tror at jeg gjorde det.

Skal vi se… Hvor skal jeg begynne?”

Om boken

Mars-ekspedisjonen Ares 3 må avbrytes når en voldsom sandstorm herjer bare seks dager etter landing. Alle besetningsmedlemmene kommer seg i sikkerhet og skytes opp til skipet Hermes – alle utenom en person, Mark Watney.

Boken tar for seg Watneys kamp for å holde seg i live – og han må bruke all sin kløkt, sin bakgrunn som maskiningeniør og erfaring med botanikk for å overleve.

Marsboeren har toppet lister i USA og England, og ble kåret til årets spenningsroman.

 

Påskelesning: Min sommer som gåsepappa av Michael Quetting

Jeg vurderte å lese krim i påsken, men bokvalget ble heldigvis passende likevel – hva er vel bedre enn gåsunger i påskeferien?

Om boken

I løpet av et snaut halvår skal forskeren Michael Quetting oppdra og fly sammen med en flokk grågjess. Han må aksepteres som forelderen deres straks etter klekkingen – såkalt preging – og ta vare på dem til de er flyklare. Deretter skal målere festes på dem, i håp om å få samlet inn ny informasjon om hvordan gjess flyr.

Boken er både sjarmerende og lærerik, med syv gjess som har hver sin særegne personlighet.

“Om ettermiddagen setter jeg et lite basseng ut i volieren, noe som utløser voldsom begeistring hos kyllingene. Det er Nemo som først er dristig nok til å hoppe ut i vannet, som for å gjøre ære på navnet sitt, og han dukker det lille hodet under med en gang. Jeg aner ikke hvor han har lært seg alt dette. Han kan det bare. Selv om han knapt er to dager gammel. (…)

Det varer ikke lenge før alle de syv gåsebarna svømmer muntert rundt i vannet, plasker og dykker. Det er nesten ikke til å tro! For ganske kort tid siden var disse livsglade eventyrerne bare noen ubevegelige hvite egg.”

Short story dispenser

image

Maskinen lar deg velge mellom tre settinger, alt etter hvor lang tid du har til å lese: 1, 3 eller 5 minutter. Den debuterte på Charles de Gaulle flyplass i Paris og finnes nå på over 150 steder.

“The machine dispenses readings from Short Edition’s website, which offers more than 13 million works by 6,800 authors selected by readers from the Short Edition community, to classic literary short works from authors such as Shakespeare and Virginia Woolf. Authors also get royalties every time one of their stories is printed, which is a nice bonus. Stories are printed on a “lively papyrus” which, the longer the read, the more it resembles a CVS receipt. It works like a receipt too, using eco-friendly paper and no ink.”

Kilde: TheVerge.com

Smakebit på Søndag: H for Hauk av Helen Macdonald

image

Enda en hengsel av. Konsentrasjon. Uendelig varsomhet. Dagslys inn i esken. Skrapende klør, nok et dunk. Og enda et. Dunk. Luften ble klebrig, seig, stenket med støv. De aller siste sekundene før et slag. Og da han hadde løsnet den siste bøylen, stakk han hånden inn, og i et svirrende kaos av klaprende vinger og føtter og klør og høylytt kvitring, alt på en gang, drar mannen en diger, diger hauk ut av esken, og i et besynderlig sammenfall mellom virkelighet og virksomhet skyller en flom av sollys over oss og gjør alt til gnistrende raseri. Hauken flakser med de stripete vingene, de spisse fingrene på de mørktuppede primærvingene skjærer gjennom luften, fjærene står rett til værs lik de strittende piggene til et irritabelt pinnsvin. To enorme øyne. Hjertet mitt gjør et byks. Hun er et drømmesyn. Et reptil. En styrtet engel. En griff fra en illustrert bok med dyrefabler. Noe skinnende og fjernt, lik synkende gull i vann. 

Om boken

Helen har fra barndommen vært besatt av hauker, samlet på gamle bøker om falkoneri og drømt om å temme sin egen. Etter sin fars død går hun inn i en sorgfase og bestemmer seg for å skaffe seg en hauk. Hun kjøper en ung hauk ved navn Mabel og tar den med seg til sin lille leilighet i Cambridge for å temme henne.

Historien om Helen og Mabel er fascinerende, og boken inneholder mye om falkoneri og dets historie. Samtidig handler den også om noe dypere, om menneskets forhold til vill natur, om bearbeiding av sorg og om forfatterskapet til T.H.White, som selv forsøkte å temme en hauk ved navn Gos.

Smakebit på Søndag: Torget av Victoria Durnak


Leiligheten er stille, Isak sover på sofaen, men må ha dratt ut allerede. Han jobber som tegnspråktolk, sendes rundt på ulike oppdrag: barnebursdager, forelesninger, jobbintervjuer. Noen varer i tjue minutter, andre flere dager. To somre på rad har han vært med en elleveåring (Torfinn) på ferie til Nord-Norge.

Jeg veksler mellom å strekke meg ut og krølle meg sammen. Mobilen ligger ved siden av meg på madrassen. Jeg sjekker innboksen og deretter – jeg har ikke fått en eneste mail – hva som gis bort på Finn. Brun godstol med puff. Veggskap. To røykvarslere. Det er beroligende å tenke på alle de ukjente som treffer hverandre her inne hver dag med et felles mål: å flytte ting mellom to hjem.

Om boken

Elin har akkurat gjort det slutt med kjæresten Isak, og har etter en krangel gitt bort en filmplakat som betyr mye for ham. De har vært sammen i syv år. Hun er usikker på om hun har gjort det rette, og for å komme seg gjennom den vanskelige perioden bestemmer hun seg for å bli et slags frivillig, ulønnet bud for folk som gir bort ting på Finn. Hun må også prøve å få tilbake plakaten, og når hun finner mannen som har den, må hun tilby noe å bytte.

Min mening

Boka leste jeg både fordi noen hadde anbefalt den, men også fordi jeg selv er glad i Finn Torget og bruker det mye. Selve premisset for boka er spennende, og jeg liker de to hovedplottene i den. Samtidig er det en hel del jeg syntes var irriterende med boka – spesielt at forfatteren velger å navngi i parentes omtrent alle karakterene Elin møter, og beskriver litt for mange ting som ikke egentlig fører handlingen fremover. Historien er forsåvidt ganske kort (155 sider), så den er grei å komme gjennom.

Kan være artig å lese for alle som har et forhold til Finn Torget.