3 gode dokumentarer om dyrelandbruk og dets konsekvenser

Det finnes et titalls dokumentarer om hvordan dyr utnyttes i landbruket og konsekvensene av dette, men hvilke er de beste? Og hvilke er det som passer best å vise fram for din skeptiske kompis eller følsomme mor?

Dette er de tre beste dokumentarene jeg har sett om temaet.

“The question of sameness wears a different face.”

Earthlings

En av de store klassikerne innenfor dyrerettsbevegelsen. Earthlings kom ut i 2005 og inneholder filmopptak fra alle de fem industriene som utnytter dyr for profitt: mat, forsøk, klær, underholdning og familiedyr.

Read More »

Advertisements

Barnebøker om veganisme av Ruby Roth

Den amerikanske forfatteren Ruth har tegnet og skrevet barnebøker siden midten av 2000-tallet. Hun har utgitt fire bøker om veganisme, inkludert en kokebok.

To av bøkene består av malte illustrasjoner, mens ABC-boken V is for Vegan inneholder enklere blyanttegninger.

image
Alle bøkene er på engelsk, og er oversatt til flere større språk.

That’s why we don’t eat animals.

A book about vegans, vegetarians and all living things. Den første boken til Roth er vakkert malt og beskriver forholdene såkalte landbruksdyr lever i, og hvordan livene deres hadde vært i det fri. Mot slutten av boka er det også flere sider om effektene på miljøet, på regnskogene og havet og deres beboere.

Read More »

3 tegneserieskapere som setter dyr på agendaen

Seriene har ikke dyrerett eller aktivisme som hovedtema, men inkluderer av og til striper som kommenterer menneskers forhold til dyr. Noen ganger direkte, andre ganger ved å fortelle historiene til enkeltindivider som Thanksgiving-kalkuner og omplasseringshunder.

Selv leser jeg firepanels-striper primært for litt lett underholdning, men det er alltid forfriskende når skapere formidler dypere samfunnstematikk. Alle de tre får ekstra cred for at stripene ikke blir for alvorlige.

image

Mutts av Patrick McDonnell

Patrick McDonnells stripe handler om hunden Earl og katten Mooch, og deres respektive eiere. Han har også satt av striper hvert år til å fortelle om hunder og katter som trenger nytt hjem – Shelter Stories. McDonnell sier at han ønsker serien den skal inspirere mennesker til å vise dyr respekt, og at han selv fikk økt sympati for dyrs situasjon etter at han begynte å sette seg inn i deres situasjon. Les mer på Facebook.

image

Read More »

Smakebit på Søndag: Charlotte’s web av E.B. White

image

“How does it feel to be free?” she asked.

“I like it,” said Wilbur. “That is, I guess I like it.” Actually, Wilbur felt queer to be outside his fence, with nothing between him and the big world.

“Where do you think I’d better go?”

“Anywhere you like, anywhere you like,” said the goose. “Go down through the orchard, root up the sod ! Go down through the garden, dig up the radishes ! Root up everything ! Eat grass ! Look for corn ! Look for oats ! Run all over ! Skip and dance, jump and prance ! Go down through the orchard and stroll in the woods ! The world is a wonderful place when you’re young.” (s.17)

Om boken

Charlotte’s web ble utgitt i 1952 og har fascinert og sjarmert både voksne og barn siden den gang. Historiens hovedkarakter er grisen Wilbur, som blir kjent med edderkoppen Charlotte. Hun lover å legge en plan for å redde Wilbur fra juleslakten, – og bonden får seg en overraskelse en tidlig morgen når han ser mirakelet som er Charlottes tryllevev…

En utrolig fin bok som jeg kunne tenke meg å lese igjen. Forfatteren leker med språket og jeg lever meg lett inn i karakterenes verden. Boken er også oversatt til norsk, og er blitt filmatisert.

Dyrenes dag & Esther the Wonder Pig

4. Oktober er Dyrenes dag og hvilken måte bedre å markere på enn med litt griseprat?! Jeg snakker naturligvis om Esther, et av verdens mest berømte svin, bare slått av Nasse Nøff. Hun er sannsynligvis den eneste grisen i verden som har både egen FB-side, oppskriftsside og bok.

12219617_875495379224354_2525930728845998760_n

Esther ble adoptert av canadierne Steve og Derek da hun var bare noen uker gammel. De ble fortalt at hun var en såkalt minigris – men da hun fortsatte å vokse og veterinæren fortalte dem at hun var docked (halen var kuttet av) – stod det klart for dem: Esther var en kommersiell gris som egentlig skulle ende opp på noens tallerken.

Da foreldrene (eierne) til Esther så hvor intelligent og sensitiv hun var, og hvor mye oppførsel hun delte med hundene, snudde det verdenen deres opp ned. Historien deres, fra de møtte Esther for første gang, til livet på Happily Ever Esther Farm Sanctuary, kan leses i boka Esther the Wonder Pig: Changing the World One Heart at a Time.

esther-the-wonder-pig-book

Introducing Esther!

There’s little point to a life that lacks excitement. But there’s excitement, and then there’s a freight train hurtling toward your bedroom at 3 a.m. on a fairly regular basis.
We call it the Piggy Parade.
It sounds tame, but in reality there is nothing tame or serene about being startled awake by a 650-pound commercial pig barreling down your hallway. It’s something you feel first: There’s a vibration that starts to rumble through the mattress into your sleepy consciousness and you have just moments to realize what’s happening and make room for a mammoth being who fully intends to make herself at home on your bed.

Over the din of pillows flying and humans and dogs and cats alike all scrambling to get out of the way, comes the sound of hooves racing across the hardwood floor, gaining momentum with every step, getting louder by the second. Once you’ve heard that sound, it’s embedded in your psyche, and your response is Pavlovian. (The term Pavlovian, having originated in reference to dogs, means that Reuben and Shelby, our beloved canines, also know what to do. Our cats, Delores and Finnegan, are on their own.)

The sound is thunderous; the house practically shakes with each step – and there’s the crash of the occasional piece of furniture getting knocked over. You hear it coming, you feel it in your bones, but there’s nothing you can do.
Our darling princess comes crashing into the room, most likely spooked by a noise in the night. She launches into our bed the same way she launched into our lives and while it might be a mad scramble to make room for her, it’s also a whole new, wonderful level of exhilaration. And we wouldn’t have it any other way.

13880373_1044664558974101_3359740221682055171_n

Hva er Dyrenes dag?

Dyrenes dag startet i 1931 for å sette fokus på kampen for utrydningstruede dyr. Siden har markeringen vokst til å omfatte alle dyr. 4. oktober ble valg som markeringsdag for dyrene siden dette også er en høytidsdag for St. Francis of Assisi, helgenen for alle dyr. Kilde: Dyrebeskyttelsen

Vegetarfestival-Søndag: Smakebit fra Eating Animals av Jonathan Safran Foer

image

Just last night, I looked up from my reading to find George staring at me from across the room. “When did you come in here?” I asked. She lowered her eyes and lumbered away from me, down the hall – not a silhouette so much as a kind of negative space, a form cut out of the domesticity. Despite our patterns, which are more regular than anything I share with another person, she still feels unpredictable to me. And despite our closeness, I am occasionally thrilled, and even a bit scared, by the foreignness of her. Having a child greatly exacerbated this, as there was absolutely no guarantee – beyond the one I felt absolutely – that she wouldn’t maul the baby.

The list of our differences could fill a book, but like me, George fears pain, seeks pleasure, and craves not just food and play, but companionship. I don’t need to know the details of her moods and preferences to know that she has them. Our psychologies are not the same or similar, but each of us has a perspective, a way of processing and experiencing the world that is intrinsic and unique.

I wouldn’t eat George, because she’s mine. But why wouldn’t I eat a dog I’d never met? Or more to the point, what justification might I have for sparing dogs but eating other animals?

Om boken

Da Foer fikk beskjeden om at han skulle bli far, bestemte han seg for å gjøre et endelig prosjekt for å finne svar på hva kjøtt er, hvorfor vi har et så ulikt forhold til dyrene i livet vårt, og hvordan vi inkorporerer dyr i vår historiefortelling.

I boken inkluderer Foer både statistikk og definisjoner fra dyreindustrien og forskere; han intervjuer slaktere, økologiske bønder og dyrevernaktivister; han blir med på en midnattsaksjon i en kalkunfabrikk som huser titusener av kalkuner i hver sal; han beskriver den sentrale plasseringen av mat i våre liv, både som sosialt lim i form av måltider, og tradisjon i form av rituelle feiringer.

Dette er en svært leseverdig bok om menneskets forhold til dyr. I følge The Times Literary Supplement, er den: “a brilliant synthesis of argument, science and storytelling. One of the finest books ever written on the subject of eating animals.”

image

Om Vegetarfestivalen i Oslo

Jeg bestemte meg for at dagens smakebit skulle være dyrerelatert, ettersom jeg denne helgen har smakt god vegetarmat og hørt foredrag både om hvordan mennesker ser på dyr (se Ghosts in our machine) og  om hvordan matindustrien kan se ut i fremtiden.

Les mer om den årlige festivalen her.

Sue Coe – Animals are the 99%

image

Animals are the 99% of which you spare yourself the sight.

image

About the artist

Sue Coe (born 21 February 1951) is an English artist and illustrator, working primarily in drawing and printmaking, often in the form of illustrated books and comics. She grew up close to a slaughterhouse and developed a passion to stop cruelty to animals. Coe studied at the Royal College of Art in London. Her work is highly political, often directed against capitalism and cruelty to animals.

image

Coe has also authored the book Cruel – bearing witness to animal exploitation.

“Richly illustrated with full-color paintings and drawings throughout, Cruel conveys the terrible beauty, and intense suffering, of both the animals so sacrificed and the workers involved in their violent destruction. Armed only with her sketchpad, Coe is often allowed access to places no photographer or reporter is admitted: the result is a passionate testimony to the waste and violence perpetrated by one species against so many others—and as both the text and unforgettable illustrations of this book make clear, these actions will come back to haunt humanity.”

 

Smakebit på Søndag: Bobs bok av James Bowen

image

Etter hvert ga regnet seg, og vi satte kursen mot Angel og det faste stedet vårt. Bob og jeg inntok våre vanlige plasser, og Princess la seg ned en halvmeter unna med hodet plassert slik at hun fikk med seg mesteparten av det som skjedde omkring oss. I grunnen hadde jeg ventet at hun skulle bli en belastning, men nykommeren viste seg etter hvert å være svært så nyttig.

Mens jeg vandret omkring og forsøkte å overtale forbipasserende til å investere et par pund i et Big Issue, lå Princess med hodet på fortauet og fulgte oppmerksomt med. Øynene fulgte omgivelsene som overvåkningskameraer og tok omhyggelig mål av alle som nærmet seg. Hvis hun mente at de kunne godkjennes, ble hun bare liggende der hun var, men hvis hun mente at de virket mistenkelige, satte hun seg raskt opp og var klar til å gripe inn. Hvis det var noen hun ikke likte trynet på, kom det et lite knurr eller til og med et bjeff. Som regel var det tilstrekkelig til at meldingen ble oppfattet.

Om boken

James Bowen har skrevet to andre romaner og en barnebok om katten Bob. De to møttes i 2007 da James var Big issue-selger og på metadonbehandling etter å ha vært heroinavhengig i ti år. Han fant Bob i dårlig forfatning i oppgangen på blokka si, og etter at han hjalp ham har de vært uatskillelige.

Les også: Smakebit på Søndag: En gave fra Bob av James Bowen