Vegetarfestival-Søndag: Smakebit fra Eating Animals av Jonathan Safran Foer

image

Just last night, I looked up from my reading to find George staring at me from across the room. “When did you come in here?” I asked. She lowered her eyes and lumbered away from me, down the hall – not a silhouette so much as a kind of negative space, a form cut out of the domesticity. Despite our patterns, which are more regular than anything I share with another person, she still feels unpredictable to me. And despite our closeness, I am occasionally thrilled, and even a bit scared, by the foreignness of her. Having a child greatly exacerbated this, as there was absolutely no guarantee – beyond the one I felt absolutely – that she wouldn’t maul the baby.

The list of our differences could fill a book, but like me, George fears pain, seeks pleasure, and craves not just food and play, but companionship. I don’t need to know the details of her moods and preferences to know that she has them. Our psychologies are not the same or similar, but each of us has a perspective, a way of processing and experiencing the world that is intrinsic and unique.

I wouldn’t eat George, because she’s mine. But why wouldn’t I eat a dog I’d never met? Or more to the point, what justification might I have for sparing dogs but eating other animals?

Om boken

Da Foer fikk beskjeden om at han skulle bli far, bestemte han seg for å gjøre et endelig prosjekt for å finne svar på hva kjøtt er, hvorfor vi har et så ulikt forhold til dyrene i livet vårt, og hvordan vi inkorporerer dyr i vår historiefortelling.

I boken inkluderer Foer både statistikk og definisjoner fra dyreindustrien og forskere; han intervjuer slaktere, økologiske bønder og dyrevernaktivister; han blir med på en midnattsaksjon i en kalkunfabrikk som huser titusener av kalkuner i hver sal; han beskriver den sentrale plasseringen av mat i våre liv, både som sosialt lim i form av måltider, og tradisjon i form av rituelle feiringer.

Dette er en svært leseverdig bok om menneskets forhold til dyr. I følge The Times Literary Supplement, er den: “a brilliant synthesis of argument, science and storytelling. One of the finest books ever written on the subject of eating animals.”

image

Om Vegetarfestivalen i Oslo

Jeg bestemte meg for at dagens smakebit skulle være dyrerelatert, ettersom jeg denne helgen har smakt god vegetarmat og hørt foredrag både om hvordan mennesker ser på dyr (se Ghosts in our machine) og  om hvordan matindustrien kan se ut i fremtiden.

Les mer om den årlige festivalen her.

Advertisements

Sue Coe – Animals are the 99%

image

Animals are the 99% of which you spare yourself the sight.

image

About the artist

Sue Coe (born 21 February 1951) is an English artist and illustrator, working primarily in drawing and printmaking, often in the form of illustrated books and comics. She grew up close to a slaughterhouse and developed a passion to stop cruelty to animals. Coe studied at the Royal College of Art in London. Her work is highly political, often directed against capitalism and cruelty to animals.

image

Coe has also authored the book Cruel – bearing witness to animal exploitation.

“Richly illustrated with full-color paintings and drawings throughout, Cruel conveys the terrible beauty, and intense suffering, of both the animals so sacrificed and the workers involved in their violent destruction. Armed only with her sketchpad, Coe is often allowed access to places no photographer or reporter is admitted: the result is a passionate testimony to the waste and violence perpetrated by one species against so many others—and as both the text and unforgettable illustrations of this book make clear, these actions will come back to haunt humanity.”

 

Smakebit på Søndag: Bobs bok av James Bowen

image

Etter hvert ga regnet seg, og vi satte kursen mot Angel og det faste stedet vårt. Bob og jeg inntok våre vanlige plasser, og Princess la seg ned en halvmeter unna med hodet plassert slik at hun fikk med seg mesteparten av det som skjedde omkring oss. I grunnen hadde jeg ventet at hun skulle bli en belastning, men nykommeren viste seg etter hvert å være svært så nyttig.

Mens jeg vandret omkring og forsøkte å overtale forbipasserende til å investere et par pund i et Big Issue, lå Princess med hodet på fortauet og fulgte oppmerksomt med. Øynene fulgte omgivelsene som overvåkningskameraer og tok omhyggelig mål av alle som nærmet seg. Hvis hun mente at de kunne godkjennes, ble hun bare liggende der hun var, men hvis hun mente at de virket mistenkelige, satte hun seg raskt opp og var klar til å gripe inn. Hvis det var noen hun ikke likte trynet på, kom det et lite knurr eller til og med et bjeff. Som regel var det tilstrekkelig til at meldingen ble oppfattet.

Om boken

James Bowen har skrevet to andre romaner og en barnebok om katten Bob. De to møttes i 2007 da James var Big issue-selger og på metadonbehandling etter å ha vært heroinavhengig i ti år. Han fant Bob i dårlig forfatning i oppgangen på blokka si, og etter at han hjalp ham har de vært uatskillelige.

Les også: Smakebit på Søndag: En gave fra Bob av James Bowen

Smakebit på Søndag: En gave fra Bob av James Bowen

image

Etter Bobs oppførsel å dømme, ikke bare i dag, men i løpet av de siste par ukene, var også han en stor fan av jul. Dette var den tredje julen jeg tilbrakte sammen med ham, og jeg hadde aldri sett ham så oppglødd.

Juletrær hadde alltid fascinert ham. Det første vi hadde, var et bitte lite kunstig tre som var koblet til en USB-port på datamaskinen. Han elsket de blinkende lysene og stirret uopphørlig på dem, helt hypnotisert. De siste par årene hadde vi hatt et litt større tre. Ikke noe spesielt, bare et billig, svart, kunstig et som jeg fant på det lokale supermarkedet. Det var omtrent en meter høyt og stod på et gammelt cocktailskap som jeg hadde funnet i en bruktbutikk for mange år siden. (…)

Så snart treet var på plass og korrekt pyntet, voktet Bob det som om det var verdens viktigste gjenstand. Nåde den som forsøkte å ta eller flytte på treet. Hvis noen gjorde det, ga han fra seg et dypt snerr og flyttet det så tilbake på plass, noe som var litt av et syn. Ved å ta en gren i munnen fikk han rotert det tilbake noen grader slik at det sto nøyaktig i den vinkelen han ville ha det.

Om boken

James Bowen har tidligere skrevet to romaner og en barnebok om katten Bob. De to møttes i 2007 da James var Big issue-selger og på metadonbehandling etter å ha vært heroinavhengig i ti år. Han fant Bob i dårlig forfatning i oppgangen på blokka si, og etter at han hjalp ham har de vært uatskillelige.