Alle fugler – Min versjon

Alle fugler små de er

kommer nå tilbake.

Gjøk og sisik, trost og stær

synger alle dage.

Lerka jubler høyt i sky,

ringer våren inn på ny.

Frost og snø de måtte fly,

her er sol og glede.

 

Barnefugler, ustø de er

blir nå kjent med jorda.

Skjæra fant en spiseskje stor,

tar den stolt til mora.

Trillebår til blomstrende tre,

flyr rødstrupa fort av sted.

Himmel blå og blomstersne,

her er sol og glede.

Read More »

Bok: Hyperbole and a Half av Allie Brosh

image

Hyperbole and a Half er en svært underholdende sjangerblanding av tekst og enkle tegninger. Allie Brosh forteller historier fra sitt liv, om identitet, depresjon og ikke minst om det å ha to ustyrlige hunder i hus.

Den første boken til Allie Brosh, forfatteren og tegneren bak bloggen Hyperbole and a half. Bloggen er enormt populær og har millioner av fans.

Boken inneholder historier fra bloggen, slik som The God of Cake og This Is Why I’ll Never Be An Adult, men det meste av innholdet er kun publisert i bokform.

image

Brosh om egen skrivemetode

I would describe it as stand-up comedy in book form. I feel like my writing style is sort of the result of me subconsciously trying to replicate the feel of stand-up comedy.” 

image
Fra historien The God of Cake.

Fra Identity Part One

I like to believe that I would behave heroically in a disaster situation. I like to think this because it makes me feel good about myself. Conveniently, it is very unlikely that I will ever actually have to do anything to prove it. As long as I never encounter a disaster situation, I can keep believing I’m a hero indefinitively.”

Read More »

Pixels (2015)

pixels-movie-poster

Fredag 24. juli var jeg på gratis før-premiere på den amerikanske action-sci-fi-komedien Pixels.

Fra IMDb: “As kids in the 1980s, Sam Brenner (Adam Sandler), Will Cooper (Kevin James), Ludlow Lamonsoff (Josh Gad), and Eddie “The Fire Blaster” Plant (Peter Dinklage) saved the world thousands of times – at 25 cents a game in the video arcades. Now, they’re going to have to do it for real. In Pixels, when intergalactic aliens discover video feeds of classic arcade games and misinterpret them as a declaration of war, they attack the Earth, using the video games as the models for their assaults — and now-U.S. President Cooper must call on his old-school arcade friends to save the world from being destroyed by PAC-MAN, Donkey Kong, Galaga, Centipede, and Space Invaders. Joining them is Lt. Col. Violet Van Patten (Michelle Monaghan), a specialist supplying the arcaders with unique weapons to fight the aliens.”

Trophies:

  • En god del velplasserte vitser, underdrivende reaksjoner og naturligvis litt stereotypisk gjøn med bl.a. britene og inderne.
  • Romvesenene bruker gamle videoer av kjendiser fra 1982 for å varsle om kommende spillkamper. Madonna m.fl.!
  • Kult å se alle de gamle spillfigurene komme til live, og er veldig fornøyd med crazy credits. Under rulleteksten blir hele historien gjenfortalt i forkortet form i spillformat – kjempeartig!
  • Hvis de noen gang lager en fornøyelsespark med PAC-MAN-ride slik han var i filmen, vil jeg definitivt bli å se der. ^__^
  • Så ut til å være god stemning i lokalet! (Men med øldrikkingen kan man vel aldri være helt sikker på om det gjenskapes i en vanlig kinosal.)

Game over/ Try again:

  • Litt for treg i midten og spenningskurven går aldri nok opp til at jeg egentlig følte at filmen ble helt ferdig.
  • Den har fått lav score så langt – 5,4 på IMDb og 18% på Rotten Tomatoes(, i likhet med mange andre familievennlige Hollywood-komedier, f.ø).
  • Elendig trailer! De får filmen til å se langt dårligere ut enn den er ved å velge scener som ikke er morsomme og bare fokusere på noen få halvgode actionsekvenser. -_-

Kort sagt:

Om du liker Hollywood-komedier og Adam Sandler, kommer du nok til å like denne også. Den inneholder nok latter og underholdning for en kveld med hygge, selv med noe dødtid i midten.

image

Flere spill-relaterte filmer:

Wreck-it-Ralph (2012). – Animasjonsfilm fra Disney. “A video game villain wants to be a hero and sets out to fulfill his dream, but his quest brings havoc to the whole arcade where he lives.” Filmens oppfølger er bekreftet, dato ukjent! ^_^

Scott Pilgrim vs. the World (2010). – “Scott Pilgrim must defeat his new girlfriend’s seven evil exes in order to win her heart.” Filmen er en blanding av action, komedie og fantasy.

Førpremieren var gratis og fant sted på Rockefeller. De har en del gratis filmvisninger som du kommer inn på ved visning av nyhetsbrev på mail. ^^

Death Cab For Cutie – Konsert 13. Juni

Travelhet, distraksjon og mest av alt generell latskap har ført til at jeg ikke ble ferdig med denne lille anmeldelsen før nå. Lørdag den 13. var jeg altså på Death Cab konsert på Sentrum Scene. Det var naturligvis utsolgt og konserten var kjempebra! Her følger noen observasjoner fra opplevelsen, i punktform, igjen grunnet tidligere nevnte latskap.

  • Et glass hvitvin hver på meg og venninna var digg mens vi ventet på oppvarmingsbandet, som var We Were Promised Jetpacks. Hadde aldri hørt om dem tidligere, men de var gode og stilen deres minnet om hovedbandet! ^_^
  • Kort beskrevede reaksjoner på klassikerne: Wuuu, What Sarah Said! Wuuuhuu, I’ll Follow You Into The Dark! Wuuuh, Soul Meets Body!
  • Jeg sang med på Crooked Teeth som kom ganske tidlig, og selvsagt med resten av publikummet på I’ll Follow You Into The Dark. Utrolig bra stemning når folk synger med. Og det var jo litt koselig når Ben Gibbard glemte hvilket vers han var på i halvannet sekund. ^__^
  • Lokalet ble ganske varmt etter hvert, men gratis vann og ståplass langt bak hjalp for min del.
  • Alt i alt, flott opplevelse!

 

 

PS. Gleder meg sykt til Katzenjammer i desember! De spiller i Oslo Spektrum denne gangen. Om du ikke har sett dem live anbefaler jeg det på det sterkeste. Seriøst et av tidenes beste live-band! ^___^

 

Bok: Autolife: noveller

Av: Nils Gullak Horvei, 2003. Tiden Norsk Forlag. 115 s.

cc0dc0c9c715a798e66aa3b54c26ee070415c55d4c95c199693fc838 Fra Blod og jern: “Tenk at du befinner deg ti kilometer over en by med cirka en eller to millioner innbyggere, og at du retter et varmefølsomt kamera mot den. Da vil du se bilenes bevegelser med sine spesielle fargesjatteringer danne mønstre som vil endre seg gjennom døgnet. Mønstrene og endringene i fargene vil gjenta seg dag etter dag med visse sykliske avvik. Det du ser vil framstå som en organisme. Kanskje det framstår som vakkert på linje med frostrosene i et vindu, eller mønsteret i et blad. Det vil være naturlig å sammenlikne det du ser med noe annet som er kjent for deg. Kanskje du vil si at det du ser likner et hjerte. Hovedfartsårene likner på arterier, eller store vener. Ringveisystemene likner kransarterier. Du ser puls og rytme. ( . . . )” (s. 10)

Horvei har skrevet 11 korte noveller som finner sted på veien, og om bilene som rom for menneskelivet, enten man kjører bare for å komme bort eller har en klar destinasjon.

Denne samlingen er verdt et blikk bare for den første novellen. Den er bare fire sider, men den lykkes i å dra meg inn. Innledningen er hypnotiserende, og beskrivelsen av trafikk og mennesker og etter hvert en hovedkarakter – “du” – ser jeg levende for meg. “Blod og jern” handler om frihetsfølelsen en bil kan gi, og at mange til tross for denne friheten sitter fast i handlingsmønstre og overfladiske drømmer. I novellen møter vi en mann skrevet i du-person, som kjører sin rustskjemmede Polo til kjøpesenteret for å kjøpe en TV. Mannen ender opp med å overskride sitt budsjett og kjøpe en gedigen TV som ikke har plass i bilen. Historien gir en følelse av mekanisk midlertidighet og en lengsel etter individualitet i et samfunn som ikke gir rom for individet.

Du er fri i bilen din akkurat nå. Det er et akseptabelt bilde. Du vrir om tenningen og hører at bilen hoster svakt. Du kjenner den ut og inn, kan alle nykkene, du har lært deg utallige knep. Det er noe med din egen spesielle og unike erfaring med bilen, for eksempel måten du vrir om startnøkkelen på, som pleier å gjøre utslaget.

Denne bilen har eksplosjonsmotor. Men den eksploderer på en kontrollert måte. Lyden dempes av lydpotta i eksosanlegget. Det er til å leve med. Flere tusen graders varm gass i sylinderen har eksplodert og eksplodert, på en kontrollert måte. Om og om igjen. (s.12)

824026_1739f79d
Rush hour traffic. By: CDSnapper. CCL.

Motorproblemer og rustne fortellinger

Ensetnings-beskrivelsene fra forlaget er som følger: “Vi møter blant annet mannen som hører en klirring i den nye Mercedesen og kjenner en uro som ikke slipper taket. Trekløveret som kjører til Amsterdam for å se van Goghs solsikker, paret som snør inne og krangler om forholdet, James Bond som følger i Albert Camus’ bilspor, og ekteparet som kjører en tur til havna etter å ha sett Titanic sammen.”

Read More »

Let’s Meditate Oslo – Juni 2015

Lets-Meditate-OSLO-for-WEB-Page-602x800Torsdag 11 juni var jeg på meditasjon på Unity senter. Arrangementet var gratis, noe som – om vi er helt ærlige – gjorde at jeg heller ikke hadde noe valg. Blikket mitt blir dratt til ordet som fluer til møkk, som møll til flamme, eller i et litt hyggeligere bilde, som småbarn til godis. (Eller, vent litt . . .).

Men det er uansett en digresjon. Poenget mitt er altså at gratis greier er kronen på verket av å ha alt mulig rart i nærheten. Oslo, I love you.

“Let’s Meditate Oslo!”

Jeg var på Oslo Vegetarfestival i mai og oppdaget en plakat for Let’s Meditate Oslo, som er et kjempeflott initiativ fra Sri Chinmoy Centre. De holder gratis meditasjonskurs i over 30 land.

“Let´s meditate is the joy and inspiration created in collective meditation. ( . . . ) For those new to meditation it offers a simple and practical introduction. For the more experienced, it is an opportunity for an energizing group experience of peace and inspiration with life music, guided visualization and mantras.”

Read More »

Bok: Ler av marerittet mitt

Av: Shane Burcaw, 2014. Pantagruel forlag. 234 s.

tumblr_static_83c5m3vcmcso4k8cwso0008o0Den amerikanske bloggeren Shane Burcaw forteller historier fra sitt liv med SMA (spinal muskelatrofi), en sykdom som gjør at musklene hans svekkes over tid. Han tar for seg et seriøst tema, men lykkes jevnt over med å balansere alvoret med humor. Burcaw er kjent fra sin Tumblr-blogg Laughing at my nightmare, og han har også startet en frivillig organisasjon med samme navn.

Burcaw fikk diagnosen da han var 2 år gammel. En observant førskolelærer la merke til at han bare satt i ro og lekte på ett sted – med påfølgende barnelege- og nevrologhenvisning. Da han fikk diagnosen, ble foreldrene naturligvis triste. Men de aksepterte den, og bestemte seg for at Shane skulle få en normal oppvekst.

“Som baby var jeg ikke så annerledes enn en hvilken som helst annen baby. Bortsett fra at jeg ikke var i stand til å krabbe, var jeg ikke begrenset på noen annen måte. Mamma sier at det var nesten fint aldri å måtte bekymre seg for hvor jeg var, fordi jeg alltid var akkurat der hun hadde satt meg.” (s. 21)

Read More »

Bok: Se opp for rullestol i motgående kjøreretning: twittermeldinger fra Oslo-politiet

Av: Oslo-politiet, 2014. Kagge forlag. 113 s.
twoslofors
Glemske folk som bryter seg inn i eget hus, dumme tyver som ikke kommer seg ut av huset de brøt seg inn i og andefamilier med dårlig retningssans. Boken er et underholdende stykke – eller snarere mange stykker – litteratur som viser at politiet vårt ikke bare er dyktige i å flekse muskler, men også kan smi snedige setninger.

 

Boken er delt opp i 9 kapitler, og inneholder etter innledningen av kommunikasjonssjef Kari Huseby, 340 Twitter-meldinger fra Oslo-politiet.

Read More »

Musikkfest i Oslo 2015

Fra en regntung morgen til solskinn og lun sommerstemning – Oslo var heldig med været i dag! Jeg trasket rundt til flere scener fra kl 20 til 23, og her får du vite hva jeg syns om det (<- fantastisk rim).

Overraskende bra greier

Tidligere år har jeg vært småskuffet over kvalitet og energi hos artistene, men i år har det ikke vært et tema. Kanskje er det fordi jeg før har vært der tidlig ettermiddag, og fordi jeg har måttet inngå kompromisser med venners musikksmak? I år gikk jeg iallfall alene rundt, og det var kjempedeilig å velge selv og nyte alle de ulike tonene jeg rakk.

Read More »