3 inspirerende bøker for deg som vil forandre verden

…iallfall den lille delen du har makt over!

Enten du ønsker å gi av tid eller penger, eller prøver å endre vanene dine så de beriker verden, kan disse bøkene inspirere deg til å være så effektiv som mulig for de som trenger deg.

image

1 The Life You Can Save av Peter Singer

“På vei til jobben passerer du en dam. På varme dager hender det at barn leker i dammen, som bare er knedypt. Det er kjølig vær og tidlig på morgenen, så du er overrasket over å se at et barn plasker rundt i vannet. Når du kommer nærmere, ser du at det er et veldig lite barn, som er ute av stand til å stå oppreist i vannet. Barnet kan bare holde hodet over vann et par sekunder av gangen. Ingen andre er i nærheten. Hvis du ikke vasser inn i dammen og drar ham ut, vil han sannsynligvis drukne. Det er lett og trygt for deg å vasse ut, men du kommer til å ødelegge de nye skoene dine, og dressen din vil bli våt og møkkete. Du vil også komme for sent på jobb. Hva bør du gjøre?”

Med anekdoten stiller Singer et dypere spørsmål: hvis vi bruker pengene våre til å kjøpe klær og ting vi ikke trenger, og dermed velger å ikke gi disse pengene til veldedige organisasjoner – er det mulig at vi lar et barn dø, et barn vi kunne ha reddet?

I boken argumenterer Singer for at andelen vi som samfunn gir til veldedighet er etisk sett uforsvarlig lav, og bruker tankeeksperimenter, statistiske data og casestudier for å forsvare sin konklusjon. Boken handler hovedsakelig om mennesker som lever i ekstrem fattigdom.

Read More »

Dyrenes dag & Esther the Wonder Pig

4. Oktober er Dyrenes dag og hvilken måte bedre å markere på enn med litt griseprat?! Jeg snakker naturligvis om Esther, et av verdens mest berømte svin, bare slått av Nasse Nøff. Hun er sannsynligvis den eneste grisen i verden som har både egen FB-side, oppskriftsside og bok.

12219617_875495379224354_2525930728845998760_n

Esther ble adoptert av canadierne Steve og Derek da hun var bare noen uker gammel. De ble fortalt at hun var en såkalt minigris – men da hun fortsatte å vokse og veterinæren fortalte dem at hun var docked (halen var kuttet av) – stod det klart for dem: Esther var en kommersiell gris som egentlig skulle ende opp på noens tallerken.

Da foreldrene (eierne) til Esther så hvor intelligent og sensitiv hun var, og hvor mye oppførsel hun delte med hundene, snudde det verdenen deres opp ned. Historien deres, fra de møtte Esther for første gang, til livet på Happily Ever Esther Farm Sanctuary, kan leses i boka Esther the Wonder Pig: Changing the World One Heart at a Time.

esther-the-wonder-pig-book

Introducing Esther!

There’s little point to a life that lacks excitement. But there’s excitement, and then there’s a freight train hurtling toward your bedroom at 3 a.m. on a fairly regular basis.
We call it the Piggy Parade.
It sounds tame, but in reality there is nothing tame or serene about being startled awake by a 650-pound commercial pig barreling down your hallway. It’s something you feel first: There’s a vibration that starts to rumble through the mattress into your sleepy consciousness and you have just moments to realize what’s happening and make room for a mammoth being who fully intends to make herself at home on your bed.

Over the din of pillows flying and humans and dogs and cats alike all scrambling to get out of the way, comes the sound of hooves racing across the hardwood floor, gaining momentum with every step, getting louder by the second. Once you’ve heard that sound, it’s embedded in your psyche, and your response is Pavlovian. (The term Pavlovian, having originated in reference to dogs, means that Reuben and Shelby, our beloved canines, also know what to do. Our cats, Delores and Finnegan, are on their own.)

The sound is thunderous; the house practically shakes with each step – and there’s the crash of the occasional piece of furniture getting knocked over. You hear it coming, you feel it in your bones, but there’s nothing you can do.
Our darling princess comes crashing into the room, most likely spooked by a noise in the night. She launches into our bed the same way she launched into our lives and while it might be a mad scramble to make room for her, it’s also a whole new, wonderful level of exhilaration. And we wouldn’t have it any other way.

13880373_1044664558974101_3359740221682055171_n

Hva er Dyrenes dag?

Dyrenes dag startet i 1931 for å sette fokus på kampen for utrydningstruede dyr. Siden har markeringen vokst til å omfatte alle dyr. 4. oktober ble valg som markeringsdag for dyrene siden dette også er en høytidsdag for St. Francis of Assisi, helgenen for alle dyr. Kilde: Dyrebeskyttelsen

Bokomtale: Rødt, hvitt & skrått – homofile og lesbiske i Norge gjennom 60 år

Av: Jonas Rein Seehus. NRK.

image

På 50- og 60-tallet var det utenkelig å være åpen om sin legning. Inntil 1972 var det forbudt ved lov for menn å ha sex med menn. Først da forbudet ble fjernet, begynte skapdørene å åpne seg for alvor. I dag feires likekjønnede ekteskap med brask og bram i full offentlighet, men ikke alle jubler og kaster ris. Fordommene er seiglivede.
Norsk homohistorie er full av politiske triumfer, glede og aksept, men har også innslag av diskriminering, konflikt og tragedie. Gjennom en rekke intervjuer tegner boka et mangefasettert av hvordan livet har artet seg for homofile og lesbiske i Norge frem til i dag. Boka bygger på og utfyller tvserien sendt på NRK i 2009.

Om boka

Hvert kapittel forteller om ett tiår, og følger en gruppe ulike mennesker gjennom deres fortellinger.

Vi får høre fra relativt ukjente menneskers historier, såvel som kjente personligheter som Kim Friele.

“En dannelsesreise: Kim Friele.

(…) I ‘Legebok for hjemmet’ hadde hun kommet over en beskrivelse av homoseksuelle. Etter kontortid en lørdag på forsommeren 1961 benket hun seg til ved nedgangen til Holmenkollbanen på Nationaltheatret stasjon, for å lete etter likesinnede i menneskemassen.

– Det er en sørgelig historie, sier hun. – Jeg gråter nesten når jeg tenker på det i dag. Der satt jeg og så etter menn med kvidrende pipestemmer som vrikket på rumpen og kvinner med store sko, i grå spaserdrakter med kortklipt hår og antydning til bart.” (s. 66)

Min vurdering

Levende fortalt om erfaringer innenfor og utenfor homobevegelsen i Norge. Boka gir et godt innblikk i individers opplevelser som homofile de siste 60 årene (til 2009).

Bokanmeldelse: Skapsprengere – komme ut av skapet-historier

Av: Anniken Huitfeldt og Kurt Ole Linn (red.)

image

Skapsprengere inneholder personlige beretninger om hvordan det er å komme ut av skapet og stå åpent fram som homofil eller lesbisk. Noen av historiene er sterke vitnesbyrd om hvor vanskelig og sårt dette kan være, men også hvor avklarende og forløsende det kan være i ettertid. Boken inneholder i tillegg artikler som ser på homofili ut fra ulike perspektiver – religion, minoritetsgrupper, idrettsmiljøet, ungdom og seksualitet. Skapsprengere retter seg spesielt mot unge homofile og er ment som hjelp til å våge å stå åpent fram om sin homofili. 

17 mennesker deler sin ut av skapet-historie

Boken består av to deler. Den første delen er Skapsprengere, som inneholder intervjuer med 17 mennesker, mange av dem relativt unge. De fleste av historiene har en god slutt, familien og omgivelsene har enten øyeblikkelig eller etter en stund akseptert legningen og personen som h*n er.

Blant de som forteller sin historie, finner vi både mannlige og kvinnelige idrettsutøvere, doble minoriteter – en mannlig same og en kvinne med iransk bakgrunn -, folk fra bygd og by, samt unge under 18 år. Du vil også finne kjendiser, som Jan Thomas, i samlingen. En god blanding, med andre ord.

I del to, “Homo på heltid”, er det fokus på forskningsbaserte tekster og informasjon om LHBT-temaer. Ulike forskere ser på homofili fra ulike religiøse og kulturelle perspektiver. Vi får innblikk i hva som har skjedd både politisk og i befolkningen de siste hundre årene, og hvordan fokuset er på arbeidet for likeverd i dag, f.eks hos doble minoriteter og i idrettssektoren.

Godt rettsvern, dårlige holdninger?

I artikkelen “Fra synd og perversjon til respekt og mangfold” beskrives statlig politikk overfor LHBT-grupper og hvor vi står i dag. Da forskningsstiftelsen FAFO utførte en litteraturstudie i 2008/09, skrev de bl.a:

“Med innføring av felles ekteskapslov er nesten all juridisk diskriminering av homofile og lesbiske i Norge fjernet. Samfunnets holdninger til homofili har endret seg i positiv retning, men det er et paradoks at mange lesbiske, homofile og bifile fortsatt opplever diskriminering og trakassering. Det er likeså et paradoks at ordene “hore” og “homo” er av de vanligste skjellsordene blant ungdom.”

Artikkelforfatter Simonsen skriver videre:

“Nyere undersøkelser viser også at svært høye andeler homofile og lesbiske skoleelever utsettes for alvorlig mobbing og vold. I tillegg viser det seg at bare tanken på en homofil fortsatt gir en tredjedel av norske menn ubehag og frysninger. Til tross for økt rettsvern kan det se ut til at folks underliggende holdninger til lesbiske og homofile ikke er (blitt) mer positive.” (s. 268)

De viktigste utfordringene som gjenstår, er bl.a å sikre at offentlige tjenester er like godt tilpasset homofile og lesbiske som heterofile, arbeide for at seksuelle minoriteter kan leve uten frykt for diskriminering og mobbing, påvirke holdninger og at menn som har sex med menn må vies spesiell oppmerksomhet med tanke på HIV-forebygging og -oppfølging. (s. 269)

Min vurdering

Selv om den er litt ‘gammel’ som fagbok, tror jeg den fremdeles er svært relevant både for folk som hovedsakelig er interessert i det politiske og juridiske arbeidet for LHBT-grupper, og for de som ønsker seg forbilder og/eller er nysgjerrig på ulike enkeltindividers erfaringer med å komme ut og leve åpent som homofil eller lesbisk i dagens Norge.

Med 17 menneskers personlige historie og mer enn 12 ulike eksperters artikler om forskjellige fagfelt, er dette en bok rik på tankevekkende informasjon. Anbefales!

Forord og delen “Skapsprengere” har fått de 179 første sidene, deretter har side 180-302 blitt viet “Homo på heltid”. 

Boka ble gitt ut i 2009, i forbindelse med den nye ekteskapsloven. 

Bokanmeldelse: Betre død enn homofil? Å vere kristen og homo av Arnfinn Nordbø

image

Arnfinn Nordbø kom ut av skapet som homofil i det norske bedehusmiljøet og skapte bølgjer ein ikkje skulle tru var muleg i våre dagar. Ved å fortelje sanninga, opplevde Nordbø å miste ikkje bare det nære forholdet han hadde til familien sin, men også til omgangskretsen og heile det kristne miljøet han hadde vore ein del av.

I denne boka fortel han historia si. Om å vekse opp i ein stor og trygg familie, om livet i meinigheita, om forkynning, song og musikk. Men og om skyldkjensle og sterk fordømming. 

Bokas oppbygning

Boka har to deler. En om Nordbøs historie – oppvekst, selvaksept, ut av skapet, problemer i miljøet og medieoppmerksomhet, – samt kapitler om homofili generelt, – skapt slik-debatten og “reorientering”.

Den andre delen tar for seg Bibelen og de spesifikke utdragene fra Paulus’ brev og Gamle Testamente som konservative kristne ofte bruker som Guds ord mot homofili. Et kapittel er viet til et intervju med Halvor Moxnes, professor ved Det teologiske fakultet ved UiO.

Ut av skapet

Etter å ha flyttet til Oslo for å studere, og fått et godt nettverk der, våget han endelig å komme ut til foreldrene sine via et 17 siders langt håndskrevet brev.

“Dette at eg var homofil var det tyngste som hadde skjedd mor og far. Ingenting hadde vore vondare. Det var så sårt, at dei begge til og med meinte det ville vore betre å hørt at eg var død enn homofil. Først sa mor det, seinare har far gjenteke det. Grunnen til at det er så vondt for dei er at dei trur eg går til helvetet om eg lever som homofil. (…) Ingen må tru at mor og far tenker og handlar som dei gjør av hat eller vondskap. Det er faktisk omsorg og kjærleik som ligg bak. For dei trur at Gud sender to menn eller to kvinner som elskar kvarandre, til helvetet. Dette trur dei så sterkt på at det overskygger alt anna. (…)

Det dei sa var sjølvsagt svært vondt for meg som sonen deira å høre. Ingen ting eg har hørt desse åra, har såra meg meir enn dette. Det er ikkje bare mor og far som har sagt dette, men det er ekstra sårande å høre slikt frå sine eigne foreldre.” (s. 60)

Ryktet spredte seg raskt innenfor bedehusmiljøet, og snart fikk han mange meldinger fra kjente og ukjente. Noen av dem mer krasse enn andre, men ingen av dem spesielt hyggelige. Han ble fortalt at miljøet ba for ham, at han burde la seg omvende og at han kunne velge å leve i sølibat heller enn å leve ut legningen sin.

“Dei aller fleste meldingane eg fekk desse månadene kom frå folk eg kjente. Nokon visste eg likevel ikkje kven var, men dei hadde hørt meg synge ein gong, eller hadde ein eller fleire av cd-ane våre. Nokon anonyme meldingar fekk eg og. Til saman blei dette eit massivt press, der eg dagleg blei skylda for å leve i synd, vandre mot helvetet, at eg var eit djevelens barn og at eg var sjuk. Eg var utstøytt. Eg passa ikkje lengre inn i dei konservative kristne sin definerte firkant. Passar ein inn i firkanten, er dei kristne miljøa ein god stad å vere, men passar ein ikkje lenger inn, blir det verre.” (s. 71)

Om å være kristen og homofil

Nordbø har opplevd mye vondt på grunn av folks reaksjoner på den han er. Samtidig sier han at han ikke angrer på valget han har tatt. I boka forteller han også om hvordan forholdet til familien bedret seg litt etter hvert, og kjæresten Bjørnar fikk lov til å bli med på besøk. Likefullt har boka en sår undertone, og det gjør vondt å lese om alt han har vært gjennom. Jeg velger å tro det samme som ham: at det var verdt å stå fram offentlig i både avis og bokformat, for at andre skal slippe å gå gjennom det samme.

Om bokstavtro bibeltolkning

Bokstavtro lesning av religiøse verker går ut på å velge ut vers og setninger og fremheve dem, for å fremme sitt eget syn på en konkret sak. I intervjuet med professor Moxnes, sier Moxnes bl.a:

“Du er prega av din bakgrunn og korleis dei der les Bibelen. Då blir det mange enkeltspørsmål og bokstavleg tolking av Bibelen. Eg har heile tida vore opptatt av at kristendommen og Bibelen si hovudsak i forhold til alle menneske er at alle er skapt i Guds bilde, til ansvar og kjærleik. (…) Du er for opplært til å lese enkeltbibelvers ut av sin samanheng. Du strevar med din tradisjon. Derfor forsøker du å møte desse spørsmåla med bibelvers og møte deira argument på same måte, det er beundringsverdig, men den eigentlege og fulle fridomen vil kome av at du finn ein annan ståstad for å sjå korleis det er å vere eit kristent menneske.” (s. 189)

Min vurdering

Dette er en sterk fortelling om å velge å være seg selv mot alle odds.

Anbefales til alle som er interessert i temaet religion og homofili, men kanskje spesielt til de som føler seg dratt mellom sitt kristne selv og sitt homofile selv. Som Nordbø skriver i epilogen: “Det er viktig å fortelle dei at dei kan finne seg ein av sitt eige kjønn å elske og leve saman med, og ikkje bli dømt av Gud av den grunn.” 

Boka kom ut i 2009. 

Bokanmeldelse: Om håpet glipper, er alt tapt – homofile flyktninger av Amal Aden

image

“Homofili er et vanskelig og komplisert tema. Selv i liberale og tolerante Norge er det ingen selvfølge å stå fram som homofil uten å reflektere over hvilke konsekvenser det kan få. Det er likevel utbredt aksept for homofili i Norge. Såpass kan man hevde. Det har imidlertid vært en lang kamp, der noen en gang i tiden våget å ta de første skrittene ut i offentligheten. I dag er det nye grupper av homofile som må kjempe for respekt, og det er de med minoritetsbakgrunn. Og særlig de med muslimsk bakgrunn. Majoriteten av disse kommer fra miljøer der homofili betraktes med dyp mistenksomhet og forakt. Denne forakten får store konsekvenser for homofile minoritetspersoner, mange lever i skam og må holde sin legning hemmelig.”

Homofile minoritetspersoners historier

Boka inneholder et kapittel om Adens egen bakgrunn som somalier, flyktning, muslim – og at hun nå lever åpent som lesbisk. Hun har intervjuet over 20 homofile flyktninger – både menn og kvinner – hvorav flerparten bor i Norge. Alle er anonymiserte, og de fleste av dem lever et dobbeltliv hvor de skjuler sin legning for omverdenen.

Boka har også en appendiks, artikkelen “Skeiv verden, så absolutt!” som inneholder informasjon om nettverksorganisasjonen med samme navn, dens arbeid og litt om forholdene de har dokumentert at homofile minoriteter lever under i Norge.

Lever et dobbeltliv for å spare familien

Fatima: “Jeg skulle ønske jeg kunne leve som en fri person.” (s. 56)

Kamilla: “Jeg kan ikke leve det livet jeg ønsker meg, åpent. Det kan koste meg livet.” (s. 60)

Yusuf: “Det er ingen vits i å anmelde vold.” (s. 75)

Aden møter dem på kafeer, restauranter og i deres hjem, og vi får vite litt om deres erfaringer. De får ett kort kapittel hver.

Noen av dem er åpne til familien eller vennene sine, men mange skjuler legningen sin. Flere av dem er gift, og andre tror at de sannsynligvis vil velge å gifte seg med en person av motsatt kjønn for å beholde sin plass i familien, og for å ikke bringe skam over sine nærmeste. Mange frykter også vold og trusler om de kommer ut.

image

Skeiv Verden, så absolutt!

“(…) Mange miljøer må bli flinkere til å uttale sin støtte og sitt vennskap med lhbt-personer, ikke minst om man selv har minoritetsbakgrunn.” (s. 101)

Av de personene som har stått fram og som nettverket Skeiv Verden har hatt kontakt med de siste årene, har samtlige mottatt og mottar alvorlige trusler, og de har opplevd generell trakassering. Politiet tar ikke alltid sakene på alvor, og opplevelsene av slik sosial isolasjon og undertrykkelse går utover både psykisk og til tider fysisk helse.

Samtidig konkluderer artikkelen med at de som søker hjelp hos Skeiv verden, kan være en minoritet, og at det forhåpentligvis er en del som klarer seg greit med også disse utfordringene.

Det å være homofil med innvandrerbakgrunn er fortsatt så tabubelagt at en større andel av de som utgjør medlemsgrunnlaget ikke selv er i målgruppen, men er støttepersoner, kjærester og generelt interesserte. (…) Svært mange av de som er aktive og møter på sosiale arrangement i Skeiv verden er altså ikke selv medlemmer og vil ikke stille på annet enn lukkede arrangementer med stor vekt på sikkerhet.

Nettverket består av noe over 100 registrerte medlemmer. Rundt 150 er i tillegg oppført på en kontaktliste og er blant dem som møter opp på arrangementer i løpet av året og ellers bruker organisasjonens tilbud. Mange har gjerne selv kontakt med vennenettverk som ikke er kommet dit at de tør å møte opp. Slik sett jobber Skeiv Verden vel så mye for dem som ikke møter opp i nettverket, som for dem som er medlemmer. (s. 98)

image

Hvorfor er problemet så stort i minoritetsmiljøene?

Bakteppet for undertrykkelsen er den kollektivistiske kulturen fra en del ikke-vestlige land, blandet med lav toleranse og lite kompetanse om homofili. I disse miljøene er det en utbredt oppfatning om at bestemte grupper – f.eks muslimer – ikke kan være homofile, eller til og med at homofili ikke eksisterer.

For oss som lever i en primært individualistisk kultur, kan det være vanskelig å forstå presset disse individene må motstå for å komme ut og leve åpent. I en kollektivistisk kultur blir du definert som en del av en familie, og hvis du gjør noe som oppfattes kontroversielt og går imot æreskonseptet i den rådende kulturen, kan det få store konsekvenser ikke bare for deg, men for hele familien. Foreldrene og søsknene dine kan bli tvunget til å velge mellom å støtte deg, eller utfryse deg for å opprettholde sin tilhørighet i miljøet. Hvis du har søsken, kan disse få problemer med å gifte seg fordi deres rykte og ære er blitt ødelagt av dine handlinger. Og i verste fall kan du risikere å bli drept for å gjenopprette familiens ære.

Dette er altså miljøer hvor legning overhodet ikke anses som en privatsak. Og siden ideen om homofile som “skamløse” og annenrangs fortsatt lever i beste velgående hos mange, er kampen til disse menneskene langt fra over.

image
Amal Aden vant prisen Årets Lesbetopp i Gaysirs årlige konkurranse i 2012.

Min vurdering

Det eneste jeg savner er en liste over anbefalt litteratur. Både historier om enkeltmennesker og den statistiske siden er dekket i boka.

Jeg anbefaler boka til alle som er interessert i homofile minoriteter og utfordringene knyttet til dette. Den er også ganske kort, kun 110 sider.

Boka kom ut i 2012. “Skeiv Verden, så absolutt” er skrevet av prosjektleder i Skeiv Verden Magne Richardsen.

Tema: Litteratur om homofili

image

I forbindelse med Pride ønsker jeg å løfte frem litteratur om hvordan det er å være homofil eller transkjønnet i dag. Alle bøkene, med unntak av en skjønnlitterær, er biografier og fagbøker. For skjønnlitteratur om emnet, se f.eks oversikten til Skeiv ungdom.

Jeg har valgt å fokusere på ut av skapet-historier og folk som deler sine erfaringer med hvordan det er å leve som homofil i en verden hvor majoriteten er heterofile. Samt hva de mener om samfunnsdebatten, og hvilke råd de vil gi til mennesker som identifiserer seg som homofile, men som er usikre på hva som venter dem hvis de kommer ut og/eller er veldig åpne om sin legning. De fleste bøkene tar for seg eller finner sted i det norske samfunnet.

Det har vært svært interessant å fordype seg i tematikken de siste ukene. Jeg har prøvd å favne bredt, og listen inkluderer derfor bøker om homofile i kollektivistiske kulturer fra ikke-vestlige land, homofile i fundamentale kristne miljøer, homofile i idretten og på bygda. I tillegg har jeg lest boken Rødt, hvitt og skrått, som forteller om homofiles historie i Norge gjennom 60 år.

Til sist har jeg lest den skjønnlitterære boken Luna, som handler om transkjønnede Liam. Luna er kvinnen hun er innvendig. Vi følger Lunas kamp gjennom lillesøsteren Regans øyne.

image

Hele listen

Betre død enn homofil? Å vere kristen og homo av Arnfinn Nordbø

Luna av Julia Anne Peters

Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger av Amal Aden

Rødt, hvitt og skrått – homofile og lesbiske i Norge gjennom 60 år av Jonas Rein Seehuus

Skapsprengere. Komme ut av skapet-historier av Anniken Huitfeldt og Kurt Ole Linn (red.)

 

Vegetarfestival-Søndag: Smakebit fra Eating Animals av Jonathan Safran Foer

image

Just last night, I looked up from my reading to find George staring at me from across the room. “When did you come in here?” I asked. She lowered her eyes and lumbered away from me, down the hall – not a silhouette so much as a kind of negative space, a form cut out of the domesticity. Despite our patterns, which are more regular than anything I share with another person, she still feels unpredictable to me. And despite our closeness, I am occasionally thrilled, and even a bit scared, by the foreignness of her. Having a child greatly exacerbated this, as there was absolutely no guarantee – beyond the one I felt absolutely – that she wouldn’t maul the baby.

The list of our differences could fill a book, but like me, George fears pain, seeks pleasure, and craves not just food and play, but companionship. I don’t need to know the details of her moods and preferences to know that she has them. Our psychologies are not the same or similar, but each of us has a perspective, a way of processing and experiencing the world that is intrinsic and unique.

I wouldn’t eat George, because she’s mine. But why wouldn’t I eat a dog I’d never met? Or more to the point, what justification might I have for sparing dogs but eating other animals?

Om boken

Da Foer fikk beskjeden om at han skulle bli far, bestemte han seg for å gjøre et endelig prosjekt for å finne svar på hva kjøtt er, hvorfor vi har et så ulikt forhold til dyrene i livet vårt, og hvordan vi inkorporerer dyr i vår historiefortelling.

I boken inkluderer Foer både statistikk og definisjoner fra dyreindustrien og forskere; han intervjuer slaktere, økologiske bønder og dyrevernaktivister; han blir med på en midnattsaksjon i en kalkunfabrikk som huser titusener av kalkuner i hver sal; han beskriver den sentrale plasseringen av mat i våre liv, både som sosialt lim i form av måltider, og tradisjon i form av rituelle feiringer.

Dette er en svært leseverdig bok om menneskets forhold til dyr. I følge The Times Literary Supplement, er den: “a brilliant synthesis of argument, science and storytelling. One of the finest books ever written on the subject of eating animals.”

image

Om Vegetarfestivalen i Oslo

Jeg bestemte meg for at dagens smakebit skulle være dyrerelatert, ettersom jeg denne helgen har smakt god vegetarmat og hørt foredrag både om hvordan mennesker ser på dyr (se Ghosts in our machine) og  om hvordan matindustrien kan se ut i fremtiden.

Les mer om den årlige festivalen her.

1. Mai & Litteratur om arbeiderklassen

image

De tause arbeiderne

“(…) Dagens arbeiderklasse, de i samfunnet som tjener minst penger og har lavest status, jobber verken på verft eller som håndverkere. De jobber med omsorg, salg og service. Som renholdere og butikkarbeidere; ufaglært og deltids innen eldrepleie eller på SFO; på lager, restaurant eller hotell. I kulissene, ofte, og bare sjelden innom både sakprosa og skjønnlitteratur, oftest i små biroller uten at perspektivet ligger hos dem.
– Det fins noen ganske få eksempler på at de får større roller. Olaug Nilsen skriver i “Få meg på for faen” om ei som vasker, og Lotta Elstads “En såkalt drittjobb” handler om stuepiker. Men gjennomgående har du rett. Folk i bransjene du nevner skriver ikke bøker. Kanskje det ikke er så mange forfattere med konkret erfaring fra slike jobber selv, sier Marit Eikemo.

(…) – At forfattere flest tilhører den utdannede middelklassen kan være mye av forklaringen på at det skrives så få bøker om arbeiderklassen, tror Frank Meyer, leder for Arbark. (…) – Noen forfattere, som Kjartan Fløgstad, Per Petterson, Jon Michelet, Ingvar Ambjørnsen og Frid Inguldstad, skriver fortsatt i denne tradisjonen, med folk fra arbeiderklassen i bøkene sine og og med emner som angår folk flest. Men gjennomgående har jeg inntrykk av at litteraturen i Norge i dag skrives mest av forfattere med et middelklassestandpunkt, om middelklassen med middelklassemiljø som scene.”

Fra De tause arbeiderne av Gerd Elin Stava Sandve. Dagsavisen 30.april 2016.

image

Noen bøker om å være lavtlønnsarbeider

Artikkelen nevner bl.a. sakprosaboken “Mersalgsdronningen” av Ragnhild Gylver, hvor hun forteller om å jobbe på Nille med en sjef som jukser med kontrakt, lønn, arbeidstider og presser de ansatte til å anbefale produkter de ikke har kunnskaper om.
Et annet eksempel er “En såkalt drittjobb” av Lotta Elstad, hvor hun forteller om arbeidsforholdene for såkalte stuepiker og andre hotellansatte.

Read More »

The Book of Joy – kommende bok av Dalai Lama og Desmond Tutu

Dalai Lama og Desmond Tutu skal sammen gi ut en bok om lykke. Innholdet vil delvis baseres på spørsmål stilt av hvermansen på deres Facebook-sider, og på de to religiøse ledernes samtaler.

stock_hands_up_happiness_man_by_soygcm-d557mo8
Illustrasjonsbilde av: Gabriel Castañaza. CC.

The Book of Joy: Finding and Enduring Happiness in an Uncertain World is the first ever collaboration between the two Nobel Peace Prize laureates. The book will comprise answers to questions posed to the two religious leaders via their Facebook pages; the pair will answer a selection of them with writer Douglas Abrams, who has written a children’s title, God’s Dream (Candlewick), with Tutu.

North American rights were snapped up by Caroline Sutton, editor-in-chief at PRH imprint Avery, after “strong interest from every major US publisher”, Sutton said, adding: “An idea for a book about joy swept me off my feet—and these two are the two to write it.””

Kilde: Bookseller – Dalai Lama and Desmond Tutu team up

“The two Nobel peace laureates will meet in Dharamsala, India, later this month, where for five days, as well as marking the Dalai Lama’s 80th birthday, they will spend time “in deep dialogue and playful laughter as they share their experience of how to find joy in the face of life’s challenges”, said publisher Hutchinson.”

Kilde: Guardian – Dalai Lama and Desmond Tutu Collaborate on book of joy