Bok: Joker – humor er tull!

Ragnar Joker Pedersens vitser, gåter, viser, amøber, oppfinnelser, KOnK, surrealistiske kåserier, revyer og andre latterlige påfunn.

Av: Joker et.al., 2009. Melhus Communication. 237 s.

jokerbok

Fra forlaget: “Ragnar Joker Pedersen var en banebrytende norsk humorist med sin muntre, overraskende og absurde, men aldri vulgære eller usmakelige humor. Med sitt legendariske magasin KOnK etablerte han fra slutten av 60-tallet en helt ny humor-arena i Norge. Mange av dagens norske humorister, som Harald Eia, Knut Nærum og Morten M, forteller i boken hvordan de er inspirert av Joker. Vitsetegningene er av internasjonalt format. I tyve år var han toneangivende i Fredrikstads revyliv og skapte bl.a. figurer som Raymon og Sørensen.”

Bokas oppbygning

Boka er delt opp i kapitler om ulike formater Joker har formidlet humor gjennom. Eksempler er vitsetegninger, humormagasinet KOnK, revyer, viser, gåtetegninger og oppfinnelser.

Lesemåter

Vitsetegningene minner om Bizarro og Larsons gale verden. Det er mye forskjellig i boka, og selv om en del av stoffet er ganske gammelt, tror jeg de fleste vil finne noe de liker her. Selv så jeg mest på tegningene og kortere skriblerier, men det er også mer intrikate og lengre tekster i boka.

Ettersom flere kjente humorister har sverget til Joker og blitt inspirert av mannen, er det artig å se hva de skriver om sitt forhold til ham i hvert sitt kapittel.

Det kan jo også være interessant å ta på historiebrillene og se hva folk lo av på 60-tallet (jfr faksimile av KOnK). En mildere humor den gangen, kan man trygt si.

Gåter (svar nederst)

image
Gåte Nr 1.
image
Gåte Nr. 2

Humorens kjennetegn

Jokers humor har ofte en overraskende setningsslutt, bokstavelig tolkning eller vri på norske ord og uttrykk, selvmotsigende uttalelser uttalt som om de skulle være velfungerende og logiske. Eks: “Det har vært så mye krangel og tullball om hvilken vei høna sparker at nå vil vi få avgjort dette en gang for alle (se pilen).”

image
“Denne veien sparker høna!” Faksimile fra bladet KOnK.
image
KOnK arrangerte, som eneste norske blad, allsang for leserne. “Begynn her, øverst, 10 minutter fra NÅ.”

Harald Eia skriver om sitt inntrykk av Joker:

“Mitt første møte med Joker var da jeg som 12-13-åring leste min søsters “Det Nye”, og fant hans vitser – som var det eneste jeg likte i bladet. Vitsene var gjemt litt her og der, og jeg gjennomsøkte bladet grundig hver uke for å finne dem. Som tenåring opplevde jeg her noe helt annet enn humoren jeg kjente fra før. Jokers surrealistiske, absurde, litt søte nonsenshumor, var en besynderlig opplevelse og mitt første møte med smart humor.”  S. 115.

image
“Fyrtårn for ubåter.”

Read More »

Bok: Hyperbole and a Half av Allie Brosh

image

Hyperbole and a Half er en svært underholdende sjangerblanding av tekst og enkle tegninger. Allie Brosh forteller historier fra sitt liv, om identitet, depresjon og ikke minst om det å ha to ustyrlige hunder i hus.

Den første boken til Allie Brosh, forfatteren og tegneren bak bloggen Hyperbole and a half. Bloggen er enormt populær og har millioner av fans.

Boken inneholder historier fra bloggen, slik som The God of Cake og This Is Why I’ll Never Be An Adult, men det meste av innholdet er kun publisert i bokform.

image

Brosh om egen skrivemetode

I would describe it as stand-up comedy in book form. I feel like my writing style is sort of the result of me subconsciously trying to replicate the feel of stand-up comedy.” 

image
Fra historien The God of Cake.

Fra Identity Part One

I like to believe that I would behave heroically in a disaster situation. I like to think this because it makes me feel good about myself. Conveniently, it is very unlikely that I will ever actually have to do anything to prove it. As long as I never encounter a disaster situation, I can keep believing I’m a hero indefinitively.”

Read More »

Smakebit på Søndag: En mann ved navn Ove av Fredrik Backman

image

Ove holder fram fire små strømper mot den. Dem fikk han av veterinæren. Kattekreket trenger tydeligvis framfor alt mosjon, og det er noe Ove faktisk kan tenke seg å bidra til. Jo lenger borte fra tapetene han kan holde de klørne, desto bedre, er resonnementet.

– Se å få på deg disse nå, så vi kommer oss ut. Jeg er sent ute!

Katten reiser seg omstendelig og spaserer med lange, selvbevisste skritt mot ytterdøra. Som om den skred fram på en rød løper. Den betrakter strømpene mistenksomt til å begynne med, men setter seg ikke mer enn nødvendig til motverge da Ove bryskt trekker en strømpe på hver pote. Når det er gjort, reiser Ove seg og måler katten opp og ned. Rister på hodet.

– Strømper på katter. Det kan ikke være naturlig.

Katten selv, som nå også står og betrakter det nye antrekket sitt med nysgjerrighet, ser derimot plutselig umåtelig fornøyd ut med sitt eget utseende. Som om den har tenkt å ta et bilde av seg selv med mobilen og legge det ut på bloggen sin. Ove tar på seg den blå jakka, stikker hendene myndig i lommene og nikker mot døra.

– Her kan du ikke bli stående og jåle deg til hele morgenen. Se å komme deg ut nå.

Slik går det til at Ove for første gang har følge på sin daglige inspeksjonsrunde på boligområdet.

Om boken

“Ove er 59 år. Han kjører Saab. Til tross for at han ble sparket som styreleder i borettslaget for flere år siden, klarer han ikke å la være å blande seg inn.

Han sjekker at alt er på stell, og at ingen bryter reglene. Men når de nyinnflyttede naboene i rekkehuset midt imot er så uheldige å ødelegge Oves postkasse, blir det opptakten til en humoristisk og hjertevarm historie om rufsete katter, uventet vennskap – og kunsten å rygge med tilhenger. Det som skjer, kommer til å forandre en mann og et borettslag for alltid.”

For alle som ønsker en varm feel-good roman, vil jeg i godt selskap anbefale denne. 🙂

image

PS. Backman driver en artig blogg hvor han bl.a har skrevet et innlegg om det å skrive, hvor han også deler noen av notatene til En mann ved navn Ove.

PPS. For et eksempel på hvor prinsippfast Ove er, trenger man ikke se lenger enn vår egen Fleksnes.

 

Smakebit på Søndag: High Fidelity av Nick Hornby

image

“What came first, the music or the misery? Did I listen to music because I was miserable? Or was I miserable because I listened to music? Do all those records turn you into a melancholy person?

People worry about kids playing with guns, and teenagers watching violent videos; we are scared that some sort of culture of violence will take them over. Nobody worries about kids listening to thousands – literally thousands – of songs about broken hearts and rejection and pain and misery and loss.”

Om boken

«High Fidelity» handler om Rob Fleming og hans liv som mann. Han er i midten i 30-årene, eier en musikkbutikk i storbyen London sammen med noen venner som er opptatt av topp-fem-lister og har hele leiligheten sin full av vinylplater og CD-er. Når historien hans starter, har hans kjæreste Laura forlatt ham. Han begynner å tenke på livet sitt og oppsøker sin topp-fem av store forelskelser for å finne ut hvordan alle damene han har dumpet har hatt det i årenes løp. – Wikipedia

“Hornby said something about men and manhood that remains timeless. I’m loathe to call it male fiction, or indeed lad lit, but the book speaks to men with a level of emotional intelligence that is rarely replicated.” – Telegraph

 

Smakebit på Søndag: Tatt av kvinnen av Erlend Loe

image

1) Det var på den tiden hun begynte å komme oftere. Om kvelden, like før jeg skulle legge meg. Hun satte seg ned og pratet. Alltid om hvor glad hun var i stillhet, om hvor godt det er bare å være alene. Pratet og ble aldri ferdig. Det hendte jeg sovnet, forsvant i små øyeblikk, men hun merket det ikke. Jeg våknet, hver gang med et lite rykk, av og til med en lyd fra strupen.

Da jeg fikk summet meg, oppdaget jeg at hun snakket fremdeles. Om den deilige stillheten to mennesker kan oppleve sammen, om den uendelige varheten et menneske er i stand til å leve i overfor et annet. Harmoni var det hun snakket om. Kommunikasjon. Men hun snakket så fort. Og jeg fikk meg så sjelden til å si unnskyld, hva var det du sa? Jeg satt og nikket stille, litt ettertrykkelig, tilsynelatende intenst lyttende. Ja, det skal være sikkert, sa jeg og vugget tungt med hodet, himmel og hav, ja selvfølgelig.

Om boken

Tatt av kvinnen er Erlend Loes debutroman. Den består av 3 deler og 300 nummererte “avsnitt” av ulik lengde. Boken ble filmatisert i 2007.

Loe er en av Norges mest kjente samtidsforfattere.

“Dette er skrivekunst. Det er også komisk kunst, for situasjonene og typene er så nådeløst utlevert, og setningene satt så snurrig og friskt sammen, at man må le ganske høyt når man leser.” – Aftenposten

 

Smakebit på Søndag: The Book of Awesome av Neil Pasricha

image

The sound of ice cubes cracking in a drink

This is the sound of your drink getting colder.

It’s the final moment in the sweet series of noises that get you ready for the first sip.

First there’s the glass clinking on the countertop, the crack n’ phshhhh of the soda can opening, the glug-glug-glug pour, the snapping of the ice cube tray, and the quiet bloop-bloop of the cubes dropping in your drink.

These opening acts make way for the big show that is the loud satisfying sound of ice cubes cracking and splitting. As you smile and see your glass frosting up, it’s time to give a little swirl and take the first sip.

AWESOME!

image

Om boken

Alle de fantastiske, små livsopplevelsene i denne boka stammer fra bloggen 1000awesomethings, som Pasricha startet i 2008. Boken inkluderer gullkorn som Popping bubble wrap, Hitting a bunch of green lights in a row, Fixing electronics by smacking them og Reading the nutritional label and eating it anyway.

Litt minus for at den inneholder ganske få bilder, og attpåtil i svart-hvitt. Likefullt en svært leseverdig bok som garantert vil gi deg flere smil i hverdagen.

AWESOME!

Smakebit på Søndag: Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant

Av Jonas Jonasson.

image

Den skjønne serverte pannebiff med poteter og tyttebær og dertil øl og Gammel Dansk. Gjestene var sultne, men først måtte de få vite hvilket dyr det var de hadde hørt fra låven.

– Det var Sonja, sa Den skjønne. – Elefanten min.

– Elefant? sa Julius.

– Elefant? sa Allan.

– Jeg syntes vel jeg kjente igjen lyden, sa Benny.

Den forhenværende gatekjøkkeneieren var rammet av kjærlighet ved første blikk. Og nå, ved andre blikk, var det ingenting som hadde forandret seg på det området. Den konstant bannende, rødhårede kvinnen med den yppige barmen var som tatt ut av en Paasilinna-roman! Finnen hadde riktignok aldri skrevet om noen elefant, men det trodde Benny bare var et tidsspørsmål.

Om boken

Allan Karlsson, som er bombeekspert, får bruk for talentet idet han blir deltaker i en rekke ulike lands kriger i løpet av 1900-tallet. Hans allergi mot alt av politikk og ideologier er også nyttig i så henseende.

Boken veksler mellom 2005, året han fyller 100 og er på rømmen med en stjålet koffert, og ulike perioder av livshistorien hans.

Dette er den eneste “historiske” romanen jeg har lest som er svært morsom. Løp og les!

Hundreåringen kom ut i 2010 og historien ble filmatisert i 2013.

 

Smakebit på Søndag: Bridget Jones – Mad about the Boy av Helen Fielding

image

Vi hadde en skikkelig morsom kveld mens vi satt ved kjøkkenbordet og drakk vin og ga pizzastykker til barna mens jentene kledde ut Rebeccas katt i sjal og dukkeklær og guttene fikk anfall når vi ba dem slutte å spille Xbox.

‘Er det normalt å være så redd for sin egen sønn at man ikke tør be ham holde opp?’ sa Rebecca og stirret oppgitt på dem. ‘Å, faen heller. KUTT UT DEN JÆVLA XBOXEN!’

Det finnes ikke noe bedre enn en venninne som påstår at hennes egne barn oppfører seg dårligere enn dine egne.

Jeg forklarte hele teorien min om at oppdragelse ville fungert bedre hvis det var som en italiensk storfamilie som spiste middag under et tre mens barna lekte. Rebecca skjenket mer vin og la ut om sin teori om barneoppdragelse, som går ut på at man skal oppføre seg så stygt som mulig, sånn at barna til slutt gjør opprør og blir som Saffron i Absolutt fabelaktig.

Bøkene om Bridget Jones

Helen Fielding skrev en spalte kalt Bridget Jones’ Diary på 90-tallet. Den var svært populær, og det har etterhvert blitt tre bøker: Bridget Jones Dagbok, Bridget Jones: På Randen og nå Mad About the Boy.

Smakebit på Søndag: En pingles dagbok 2 – Rodrick ruler av Jeff Kinney

image

“Fattern fikk det for seg at skjebnen hadde valgt ut meg til å bli svømmestjerne eller noe, så derfor tvinger han meg med på svømmelaget hver sommer.

På den første svømmekonkurransen for noen år siden sa fattern at når starteren fyrte av pistolen, skulle jeg stupe uti og begynne å svømme.

Men det han IKKE sa, var at startpistolen bare hadde LØSKRUTT.

Så jeg var mye mer engstelig for hvor kula skulle havne, enn hvordan jeg skulle komme meg til den andre enden av bassenget.

Selv etter at fattern hadde forklart hele start-pistol-prinsippet for meg, var jeg fremdeles den dårligste svømmeren på laget.

Men på medaljeutdelingen på slutten av sommeren fikk jeg faktisk premien for “beste forbedring”. Det var fordi jeg forbedret persen min med ti minutter fra første til siste konkurranse.”

 

 

Smakebit på Søndag: En pingles dagbok 1 av Jeff Kinney

image

Onsdag

I dag hadde vi gym, så det første jeg gjorde da vi kom ut var å snike meg bort på basketballbanen for å se om osten fremdeles lå der. Og ganske riktig – det gjorde den.

Den ostebiten har ligget på basketballbanen siden i vår. Den har vel falt av brødskiva til en eller annen. Etter noen dager begynte den å bli muggen og ekkel. Ingen ville spille basketball på banen der osten lå, enda det var den eneste banen der det var kurv på ringen.

Men en dag tok en som heter Darren Walsh, på osten med fingeren, og det ble starten på en greie som vi kalte Ostesisten. Det er egentlig omtrent som vanlig sisten. Hvis du får Ostesisten, har du den helt til du gir den videre til en annen.

Det eneste du kan gjøre for å beskytte deg mot Ostesisten, er å krysse fingrene. Men det er ikke så lett å gå hele dagen med fingrene krysset. Det endte med at jeg teipet fingrene sammen slik at de var krysset hele tiden. Jeg fikk dårligste karakter i skjønnskrift, men det var absolutt verdt det.

Abe Hall fikk Ostesisten i april. Resten av skoleåret var det ingen som ville være i nærheten av ham. I sommer flyttet han til California og tok Ostesisten med seg.

Jeg håper bare at ingen begynner med Ostesisten på nytt, for jeg trenger absolutt ikke mer av den slags stress i livet mitt. (s. 16-17)

Fra forlaget:

Greg er skviset mellom en sjefete storebror og en sippete lillebror; har velmenende, men helt håpløse foreldre, er ikke så populær på skolen som han synes han fortjener å være, har nerdete venner som ødelegger alle sjanser hos det motsatte kjønn. Og så videre. Det er aldri hans skyld når ting går galt.

Treffer målgruppa så det suser med høy grad av gjenkjennelse, treffsikre og morsomme tegninger, og episodiske, korte kapitler.