OCX & 3 historiske tegneserier

Oslo Comics Expo fant sted nylig, så jeg vil løfte frem tre tegneserier som ikke bare underholder, men også gir et innblikk i Norges historie.

1. Gulosten – Liv i helvete av Kristian Krohg-Sørensen.

1921. I Norge er det finanskrise, storstreik og forbudstid. Johannes S. Andersen, kjent som “Gulosten” blant gutta på Bastøy, har vært til sjøs og forsøker å leve som ærlig arbeidskar. Men når det ikke er arbeid å få, familien går i oppløsning og prisen på smuglersprit er skyhøy, er det lett å la seg innhente av fortida.Read More »

Advertisements

Bokanmeldelse: Om håpet glipper, er alt tapt – homofile flyktninger av Amal Aden

image

“Homofili er et vanskelig og komplisert tema. Selv i liberale og tolerante Norge er det ingen selvfølge å stå fram som homofil uten å reflektere over hvilke konsekvenser det kan få. Det er likevel utbredt aksept for homofili i Norge. Såpass kan man hevde. Det har imidlertid vært en lang kamp, der noen en gang i tiden våget å ta de første skrittene ut i offentligheten. I dag er det nye grupper av homofile som må kjempe for respekt, og det er de med minoritetsbakgrunn. Og særlig de med muslimsk bakgrunn. Majoriteten av disse kommer fra miljøer der homofili betraktes med dyp mistenksomhet og forakt. Denne forakten får store konsekvenser for homofile minoritetspersoner, mange lever i skam og må holde sin legning hemmelig.”

Homofile minoritetspersoners historier

Boka inneholder et kapittel om Adens egen bakgrunn som somalier, flyktning, muslim – og at hun nå lever åpent som lesbisk. Hun har intervjuet over 20 homofile flyktninger – både menn og kvinner – hvorav flerparten bor i Norge. Alle er anonymiserte, og de fleste av dem lever et dobbeltliv hvor de skjuler sin legning for omverdenen.

Boka har også en appendiks, artikkelen “Skeiv verden, så absolutt!” som inneholder informasjon om nettverksorganisasjonen med samme navn, dens arbeid og litt om forholdene de har dokumentert at homofile minoriteter lever under i Norge.

Lever et dobbeltliv for å spare familien

Fatima: “Jeg skulle ønske jeg kunne leve som en fri person.” (s. 56)

Kamilla: “Jeg kan ikke leve det livet jeg ønsker meg, åpent. Det kan koste meg livet.” (s. 60)

Yusuf: “Det er ingen vits i å anmelde vold.” (s. 75)

Aden møter dem på kafeer, restauranter og i deres hjem, og vi får vite litt om deres erfaringer. De får ett kort kapittel hver.

Noen av dem er åpne til familien eller vennene sine, men mange skjuler legningen sin. Flere av dem er gift, og andre tror at de sannsynligvis vil velge å gifte seg med en person av motsatt kjønn for å beholde sin plass i familien, og for å ikke bringe skam over sine nærmeste. Mange frykter også vold og trusler om de kommer ut.

image

Skeiv Verden, så absolutt!

“(…) Mange miljøer må bli flinkere til å uttale sin støtte og sitt vennskap med lhbt-personer, ikke minst om man selv har minoritetsbakgrunn.” (s. 101)

Av de personene som har stått fram og som nettverket Skeiv Verden har hatt kontakt med de siste årene, har samtlige mottatt og mottar alvorlige trusler, og de har opplevd generell trakassering. Politiet tar ikke alltid sakene på alvor, og opplevelsene av slik sosial isolasjon og undertrykkelse går utover både psykisk og til tider fysisk helse.

Samtidig konkluderer artikkelen med at de som søker hjelp hos Skeiv verden, kan være en minoritet, og at det forhåpentligvis er en del som klarer seg greit med også disse utfordringene.

Det å være homofil med innvandrerbakgrunn er fortsatt så tabubelagt at en større andel av de som utgjør medlemsgrunnlaget ikke selv er i målgruppen, men er støttepersoner, kjærester og generelt interesserte. (…) Svært mange av de som er aktive og møter på sosiale arrangement i Skeiv verden er altså ikke selv medlemmer og vil ikke stille på annet enn lukkede arrangementer med stor vekt på sikkerhet.

Nettverket består av noe over 100 registrerte medlemmer. Rundt 150 er i tillegg oppført på en kontaktliste og er blant dem som møter opp på arrangementer i løpet av året og ellers bruker organisasjonens tilbud. Mange har gjerne selv kontakt med vennenettverk som ikke er kommet dit at de tør å møte opp. Slik sett jobber Skeiv Verden vel så mye for dem som ikke møter opp i nettverket, som for dem som er medlemmer. (s. 98)

image

Hvorfor er problemet så stort i minoritetsmiljøene?

Bakteppet for undertrykkelsen er den kollektivistiske kulturen fra en del ikke-vestlige land, blandet med lav toleranse og lite kompetanse om homofili. I disse miljøene er det en utbredt oppfatning om at bestemte grupper – f.eks muslimer – ikke kan være homofile, eller til og med at homofili ikke eksisterer.

For oss som lever i en primært individualistisk kultur, kan det være vanskelig å forstå presset disse individene må motstå for å komme ut og leve åpent. I en kollektivistisk kultur blir du definert som en del av en familie, og hvis du gjør noe som oppfattes kontroversielt og går imot æreskonseptet i den rådende kulturen, kan det få store konsekvenser ikke bare for deg, men for hele familien. Foreldrene og søsknene dine kan bli tvunget til å velge mellom å støtte deg, eller utfryse deg for å opprettholde sin tilhørighet i miljøet. Hvis du har søsken, kan disse få problemer med å gifte seg fordi deres rykte og ære er blitt ødelagt av dine handlinger. Og i verste fall kan du risikere å bli drept for å gjenopprette familiens ære.

Dette er altså miljøer hvor legning overhodet ikke anses som en privatsak. Og siden ideen om homofile som “skamløse” og annenrangs fortsatt lever i beste velgående hos mange, er kampen til disse menneskene langt fra over.

image
Amal Aden vant prisen Årets Lesbetopp i Gaysirs årlige konkurranse i 2012.

Min vurdering

Det eneste jeg savner er en liste over anbefalt litteratur. Både historier om enkeltmennesker og den statistiske siden er dekket i boka.

Jeg anbefaler boka til alle som er interessert i homofile minoriteter og utfordringene knyttet til dette. Den er også ganske kort, kun 110 sider.

Boka kom ut i 2012. “Skeiv Verden, så absolutt” er skrevet av prosjektleder i Skeiv Verden Magne Richardsen.

Bok: Joker – humor er tull!

Ragnar Joker Pedersens vitser, gåter, viser, amøber, oppfinnelser, KOnK, surrealistiske kåserier, revyer og andre latterlige påfunn.

Av: Joker et.al., 2009. Melhus Communication. 237 s.

jokerbok

Fra forlaget: “Ragnar Joker Pedersen var en banebrytende norsk humorist med sin muntre, overraskende og absurde, men aldri vulgære eller usmakelige humor. Med sitt legendariske magasin KOnK etablerte han fra slutten av 60-tallet en helt ny humor-arena i Norge. Mange av dagens norske humorister, som Harald Eia, Knut Nærum og Morten M, forteller i boken hvordan de er inspirert av Joker. Vitsetegningene er av internasjonalt format. I tyve år var han toneangivende i Fredrikstads revyliv og skapte bl.a. figurer som Raymon og Sørensen.”

Bokas oppbygning

Boka er delt opp i kapitler om ulike formater Joker har formidlet humor gjennom. Eksempler er vitsetegninger, humormagasinet KOnK, revyer, viser, gåtetegninger og oppfinnelser.

Lesemåter

Vitsetegningene minner om Bizarro og Larsons gale verden. Det er mye forskjellig i boka, og selv om en del av stoffet er ganske gammelt, tror jeg de fleste vil finne noe de liker her. Selv så jeg mest på tegningene og kortere skriblerier, men det er også mer intrikate og lengre tekster i boka.

Ettersom flere kjente humorister har sverget til Joker og blitt inspirert av mannen, er det artig å se hva de skriver om sitt forhold til ham i hvert sitt kapittel.

Det kan jo også være interessant å ta på historiebrillene og se hva folk lo av på 60-tallet (jfr faksimile av KOnK). En mildere humor den gangen, kan man trygt si.

Gåter (svar nederst)

image
Gåte Nr 1.
image
Gåte Nr. 2

Humorens kjennetegn

Jokers humor har ofte en overraskende setningsslutt, bokstavelig tolkning eller vri på norske ord og uttrykk, selvmotsigende uttalelser uttalt som om de skulle være velfungerende og logiske. Eks: “Det har vært så mye krangel og tullball om hvilken vei høna sparker at nå vil vi få avgjort dette en gang for alle (se pilen).”

image
“Denne veien sparker høna!” Faksimile fra bladet KOnK.
image
KOnK arrangerte, som eneste norske blad, allsang for leserne. “Begynn her, øverst, 10 minutter fra NÅ.”

Harald Eia skriver om sitt inntrykk av Joker:

“Mitt første møte med Joker var da jeg som 12-13-åring leste min søsters “Det Nye”, og fant hans vitser – som var det eneste jeg likte i bladet. Vitsene var gjemt litt her og der, og jeg gjennomsøkte bladet grundig hver uke for å finne dem. Som tenåring opplevde jeg her noe helt annet enn humoren jeg kjente fra før. Jokers surrealistiske, absurde, litt søte nonsenshumor, var en besynderlig opplevelse og mitt første møte med smart humor.”  S. 115.

image
“Fyrtårn for ubåter.”

Read More »

1. Mai & Litteratur om arbeiderklassen

image

De tause arbeiderne

“(…) Dagens arbeiderklasse, de i samfunnet som tjener minst penger og har lavest status, jobber verken på verft eller som håndverkere. De jobber med omsorg, salg og service. Som renholdere og butikkarbeidere; ufaglært og deltids innen eldrepleie eller på SFO; på lager, restaurant eller hotell. I kulissene, ofte, og bare sjelden innom både sakprosa og skjønnlitteratur, oftest i små biroller uten at perspektivet ligger hos dem.
– Det fins noen ganske få eksempler på at de får større roller. Olaug Nilsen skriver i “Få meg på for faen” om ei som vasker, og Lotta Elstads “En såkalt drittjobb” handler om stuepiker. Men gjennomgående har du rett. Folk i bransjene du nevner skriver ikke bøker. Kanskje det ikke er så mange forfattere med konkret erfaring fra slike jobber selv, sier Marit Eikemo.

(…) – At forfattere flest tilhører den utdannede middelklassen kan være mye av forklaringen på at det skrives så få bøker om arbeiderklassen, tror Frank Meyer, leder for Arbark. (…) – Noen forfattere, som Kjartan Fløgstad, Per Petterson, Jon Michelet, Ingvar Ambjørnsen og Frid Inguldstad, skriver fortsatt i denne tradisjonen, med folk fra arbeiderklassen i bøkene sine og og med emner som angår folk flest. Men gjennomgående har jeg inntrykk av at litteraturen i Norge i dag skrives mest av forfattere med et middelklassestandpunkt, om middelklassen med middelklassemiljø som scene.”

Fra De tause arbeiderne av Gerd Elin Stava Sandve. Dagsavisen 30.april 2016.

image

Noen bøker om å være lavtlønnsarbeider

Artikkelen nevner bl.a. sakprosaboken “Mersalgsdronningen” av Ragnhild Gylver, hvor hun forteller om å jobbe på Nille med en sjef som jukser med kontrakt, lønn, arbeidstider og presser de ansatte til å anbefale produkter de ikke har kunnskaper om.
Et annet eksempel er “En såkalt drittjobb” av Lotta Elstad, hvor hun forteller om arbeidsforholdene for såkalte stuepiker og andre hotellansatte.

Read More »

Bok: Norsk attraksjon – guiden til det du ikkje finn i guideboka

Av: Linda Eide & Kristin Helgeland Hauge. NRK, 2009.

norskattr.Fra forordet: “Dei siste tre åra har Kristin Helgeland Hauge og eg reist rundt for å finna dei mest attraktive og oppsiktsvekkjande spora av menneskeleg aktivitet i vårt eige land. Ho med proft kamera, eg med raud grilldress, begge med konstant bakoversveis. Me er rett og slett blitt rysta av ei ektefølt gladkjensle for alle desse sprøe, skrudde og uventa gjenstandane og fenomena, som me har gitt den eksklusive merkelappen Norsk attraksjon.”

Eide viser i denne boken at Norge har mer å skilte med enn fjorder og ostehøvler. Og sistnevnte gjør hun óg, bokstavelig talt, idet hun entusiastisk planter Norsk attraksjonsskiltet på nykåret historisk grunn. Ikke alle turistmålene er like åpenbare, men ved hjelp av bakgrunnsutredning fremheves severdighetenes sanne potensiale. Som Eide skriver: “Det er mykje der ute som ikkje er vakkert ved fyrste blikk, men som blir det i kraft av ei god forteljing.”

Boken er basert på TV-serien med samme navn. Serien ble  svært populær, og gikk i tre sesonger på NRK i 2007, 2009 og 2012. I kjølvannet av andre sesong ga de frelste formidlerne ut bok, hvor et utvalg av showets historier fikk et mer varig liv mellom to permer.

Attraksjonene har et spekter fra å være størrelsesbasert (Nesbyens varmerekord, Norges korteste ferjetur, Nord-Europas største plastnisse) til pussige historier med rot i fortida (Sjit helvedes kåken, Dama på grisen, Gullfiskvatnet). Hver og en av dem er beskrevet med godt humør, slik de også ble formidlet av hyggelige eksperter fra deres lokalmiljø.

norsk-attr-bilder

Mangfoldige kapitler – og lesemåter

Boken er delt opp i 24 kapitler, og hvert av disse tar for seg én attraksjon. Dette gir deg en ypperlig valgfrihet i ditt travle liv til å kose deg med bare én eller alle historiene, å nærlese morsomhetene på nynorsk (et underverk i seg selv) eller bare se på bildene av en madame i rød grilldress som poserer med gult skilt og gummiansikt.

Boken er en fryd å lese for alle som er glade i lek med ord og uttrykk, og beskrivelser av oversette monumenter med en humoristisk vri.

Eide treffer blink når hun skriver om de alternative turistmålene kontra de offisielle:

“Desse objekta og gjenstandane og historiene som er dei fyrste me fortel om når me kjem heim att, men som ikkje er ein del av det offisielle attraksjonskartet, som ikkje er på kulturminnetoppen. Kanskje er dei for ville eller for samtidige i vår historie til at me gir dei den plassen dei fortener? Fortida er bytt ut med notida, og forfedrane med oss sjølve. Og det blir kanskje for nært? Er det difor me ikkje torer å legga vår elsk på dei og kalla dei kulturminne, i redsel for å bli oppfatta som useriøse? Ingen kan latterleggjera oss for folkemuseet, den gamle buplassen eller den fine fjorden. Det er bankers. Det er trygt og godt og solid og ahhh, orsak gjespen.” (s. 171)

Min mening

Meget artig og leseverdig bok, det er bare å kjøpe/låne/stjele den så fort du får muligheten! Dersom du ikke er i humør til fordypning i bokas svart/hvite tekstverden, ligger hele serien ute på NRK.no .

 

Les også: 4 favoritter fra Norsk attraksjon

 

Lånt på Deichmanske bibliotek.

14 artige twittermeldinger fra Oslo-politiet

twosloforsDisse meldingene ble publisert i boka “Se opp for rullestol i motgående kjøreretning – Twittermeldinger fra Oslo-politiet”. 

 

1
Nattbad i Akerselva er ikke å anbefale. To gutter holdt på å bli tatt av strømmen. Guttene skjønte alvoret i saken, og ruslet våte hjemover.

 

2
På Tøyen har en polsk mann, i lykkerus etter å ha fått jobb i Norge, satt seg inn i en gravemaskin, iført seg hjelm, og tuter og tuter og tu-
-ter. Vi gratulerte mannen med jobb og så ba vi han roe ned feiringen.

 

3
Nedre Fossum gård barnehage har plutselig et barn for mye. En liten gutt, kledt i mye grått, jakke merket med P, snakker trolig urdu.
– Barnehagen har nå riktig antall barn igjen. Den lille gutten er lykkelig gjenforent med sin mor og bror.

 

4
Full mann ringte 112 fordi han ønsket å leie en fengselscelle til sin berusede kone. Vi får håpe de blir venner igjen i morgen.

Bok: Se opp for rullestol i motgående kjøreretning: twittermeldinger fra Oslo-politiet

Av: Oslo-politiet, 2014. Kagge forlag. 113 s.
twoslofors
Glemske folk som bryter seg inn i eget hus, dumme tyver som ikke kommer seg ut av huset de brøt seg inn i og andefamilier med dårlig retningssans. Boken er et underholdende stykke – eller snarere mange stykker – litteratur som viser at politiet vårt ikke bare er dyktige i å flekse muskler, men også kan smi snedige setninger.

 

Boken er delt opp i 9 kapitler, og inneholder etter innledningen av kommunikasjonssjef Kari Huseby, 340 Twitter-meldinger fra Oslo-politiet.

Read More »