OCX & 3 historiske tegneserier

Oslo Comics Expo fant sted nylig, så jeg vil løfte frem tre tegneserier som ikke bare underholder, men også gir et innblikk i Norges historie.

1. Gulosten – Liv i helvete av Kristian Krohg-Sørensen.

1921. I Norge er det finanskrise, storstreik og forbudstid. Johannes S. Andersen, kjent som “Gulosten” blant gutta på Bastøy, har vært til sjøs og forsøker å leve som ærlig arbeidskar. Men når det ikke er arbeid å få, familien går i oppløsning og prisen på smuglersprit er skyhøy, er det lett å la seg innhente av fortida.Read More »

Advertisements

Bokanmeldelse: Skapsprengere – komme ut av skapet-historier

Av: Anniken Huitfeldt og Kurt Ole Linn (red.)

image

Skapsprengere inneholder personlige beretninger om hvordan det er å komme ut av skapet og stå åpent fram som homofil eller lesbisk. Noen av historiene er sterke vitnesbyrd om hvor vanskelig og sårt dette kan være, men også hvor avklarende og forløsende det kan være i ettertid. Boken inneholder i tillegg artikler som ser på homofili ut fra ulike perspektiver – religion, minoritetsgrupper, idrettsmiljøet, ungdom og seksualitet. Skapsprengere retter seg spesielt mot unge homofile og er ment som hjelp til å våge å stå åpent fram om sin homofili. 

17 mennesker deler sin ut av skapet-historie

Boken består av to deler. Den første delen er Skapsprengere, som inneholder intervjuer med 17 mennesker, mange av dem relativt unge. De fleste av historiene har en god slutt, familien og omgivelsene har enten øyeblikkelig eller etter en stund akseptert legningen og personen som h*n er.

Blant de som forteller sin historie, finner vi både mannlige og kvinnelige idrettsutøvere, doble minoriteter – en mannlig same og en kvinne med iransk bakgrunn -, folk fra bygd og by, samt unge under 18 år. Du vil også finne kjendiser, som Jan Thomas, i samlingen. En god blanding, med andre ord.

I del to, “Homo på heltid”, er det fokus på forskningsbaserte tekster og informasjon om LHBT-temaer. Ulike forskere ser på homofili fra ulike religiøse og kulturelle perspektiver. Vi får innblikk i hva som har skjedd både politisk og i befolkningen de siste hundre årene, og hvordan fokuset er på arbeidet for likeverd i dag, f.eks hos doble minoriteter og i idrettssektoren.

Godt rettsvern, dårlige holdninger?

I artikkelen “Fra synd og perversjon til respekt og mangfold” beskrives statlig politikk overfor LHBT-grupper og hvor vi står i dag. Da forskningsstiftelsen FAFO utførte en litteraturstudie i 2008/09, skrev de bl.a:

“Med innføring av felles ekteskapslov er nesten all juridisk diskriminering av homofile og lesbiske i Norge fjernet. Samfunnets holdninger til homofili har endret seg i positiv retning, men det er et paradoks at mange lesbiske, homofile og bifile fortsatt opplever diskriminering og trakassering. Det er likeså et paradoks at ordene “hore” og “homo” er av de vanligste skjellsordene blant ungdom.”

Artikkelforfatter Simonsen skriver videre:

“Nyere undersøkelser viser også at svært høye andeler homofile og lesbiske skoleelever utsettes for alvorlig mobbing og vold. I tillegg viser det seg at bare tanken på en homofil fortsatt gir en tredjedel av norske menn ubehag og frysninger. Til tross for økt rettsvern kan det se ut til at folks underliggende holdninger til lesbiske og homofile ikke er (blitt) mer positive.” (s. 268)

De viktigste utfordringene som gjenstår, er bl.a å sikre at offentlige tjenester er like godt tilpasset homofile og lesbiske som heterofile, arbeide for at seksuelle minoriteter kan leve uten frykt for diskriminering og mobbing, påvirke holdninger og at menn som har sex med menn må vies spesiell oppmerksomhet med tanke på HIV-forebygging og -oppfølging. (s. 269)

Min vurdering

Selv om den er litt ‘gammel’ som fagbok, tror jeg den fremdeles er svært relevant både for folk som hovedsakelig er interessert i det politiske og juridiske arbeidet for LHBT-grupper, og for de som ønsker seg forbilder og/eller er nysgjerrig på ulike enkeltindividers erfaringer med å komme ut og leve åpent som homofil eller lesbisk i dagens Norge.

Med 17 menneskers personlige historie og mer enn 12 ulike eksperters artikler om forskjellige fagfelt, er dette en bok rik på tankevekkende informasjon. Anbefales!

Forord og delen “Skapsprengere” har fått de 179 første sidene, deretter har side 180-302 blitt viet “Homo på heltid”. 

Boka ble gitt ut i 2009, i forbindelse med den nye ekteskapsloven. 

Bokanmeldelse: Betre død enn homofil? Å vere kristen og homo av Arnfinn Nordbø

image

Arnfinn Nordbø kom ut av skapet som homofil i det norske bedehusmiljøet og skapte bølgjer ein ikkje skulle tru var muleg i våre dagar. Ved å fortelje sanninga, opplevde Nordbø å miste ikkje bare det nære forholdet han hadde til familien sin, men også til omgangskretsen og heile det kristne miljøet han hadde vore ein del av.

I denne boka fortel han historia si. Om å vekse opp i ein stor og trygg familie, om livet i meinigheita, om forkynning, song og musikk. Men og om skyldkjensle og sterk fordømming. 

Bokas oppbygning

Boka har to deler. En om Nordbøs historie – oppvekst, selvaksept, ut av skapet, problemer i miljøet og medieoppmerksomhet, – samt kapitler om homofili generelt, – skapt slik-debatten og “reorientering”.

Den andre delen tar for seg Bibelen og de spesifikke utdragene fra Paulus’ brev og Gamle Testamente som konservative kristne ofte bruker som Guds ord mot homofili. Et kapittel er viet til et intervju med Halvor Moxnes, professor ved Det teologiske fakultet ved UiO.

Ut av skapet

Etter å ha flyttet til Oslo for å studere, og fått et godt nettverk der, våget han endelig å komme ut til foreldrene sine via et 17 siders langt håndskrevet brev.

“Dette at eg var homofil var det tyngste som hadde skjedd mor og far. Ingenting hadde vore vondare. Det var så sårt, at dei begge til og med meinte det ville vore betre å hørt at eg var død enn homofil. Først sa mor det, seinare har far gjenteke det. Grunnen til at det er så vondt for dei er at dei trur eg går til helvetet om eg lever som homofil. (…) Ingen må tru at mor og far tenker og handlar som dei gjør av hat eller vondskap. Det er faktisk omsorg og kjærleik som ligg bak. For dei trur at Gud sender to menn eller to kvinner som elskar kvarandre, til helvetet. Dette trur dei så sterkt på at det overskygger alt anna. (…)

Det dei sa var sjølvsagt svært vondt for meg som sonen deira å høre. Ingen ting eg har hørt desse åra, har såra meg meir enn dette. Det er ikkje bare mor og far som har sagt dette, men det er ekstra sårande å høre slikt frå sine eigne foreldre.” (s. 60)

Ryktet spredte seg raskt innenfor bedehusmiljøet, og snart fikk han mange meldinger fra kjente og ukjente. Noen av dem mer krasse enn andre, men ingen av dem spesielt hyggelige. Han ble fortalt at miljøet ba for ham, at han burde la seg omvende og at han kunne velge å leve i sølibat heller enn å leve ut legningen sin.

“Dei aller fleste meldingane eg fekk desse månadene kom frå folk eg kjente. Nokon visste eg likevel ikkje kven var, men dei hadde hørt meg synge ein gong, eller hadde ein eller fleire av cd-ane våre. Nokon anonyme meldingar fekk eg og. Til saman blei dette eit massivt press, der eg dagleg blei skylda for å leve i synd, vandre mot helvetet, at eg var eit djevelens barn og at eg var sjuk. Eg var utstøytt. Eg passa ikkje lengre inn i dei konservative kristne sin definerte firkant. Passar ein inn i firkanten, er dei kristne miljøa ein god stad å vere, men passar ein ikkje lenger inn, blir det verre.” (s. 71)

Om å være kristen og homofil

Nordbø har opplevd mye vondt på grunn av folks reaksjoner på den han er. Samtidig sier han at han ikke angrer på valget han har tatt. I boka forteller han også om hvordan forholdet til familien bedret seg litt etter hvert, og kjæresten Bjørnar fikk lov til å bli med på besøk. Likefullt har boka en sår undertone, og det gjør vondt å lese om alt han har vært gjennom. Jeg velger å tro det samme som ham: at det var verdt å stå fram offentlig i både avis og bokformat, for at andre skal slippe å gå gjennom det samme.

Om bokstavtro bibeltolkning

Bokstavtro lesning av religiøse verker går ut på å velge ut vers og setninger og fremheve dem, for å fremme sitt eget syn på en konkret sak. I intervjuet med professor Moxnes, sier Moxnes bl.a:

“Du er prega av din bakgrunn og korleis dei der les Bibelen. Då blir det mange enkeltspørsmål og bokstavleg tolking av Bibelen. Eg har heile tida vore opptatt av at kristendommen og Bibelen si hovudsak i forhold til alle menneske er at alle er skapt i Guds bilde, til ansvar og kjærleik. (…) Du er for opplært til å lese enkeltbibelvers ut av sin samanheng. Du strevar med din tradisjon. Derfor forsøker du å møte desse spørsmåla med bibelvers og møte deira argument på same måte, det er beundringsverdig, men den eigentlege og fulle fridomen vil kome av at du finn ein annan ståstad for å sjå korleis det er å vere eit kristent menneske.” (s. 189)

Min vurdering

Dette er en sterk fortelling om å velge å være seg selv mot alle odds.

Anbefales til alle som er interessert i temaet religion og homofili, men kanskje spesielt til de som føler seg dratt mellom sitt kristne selv og sitt homofile selv. Som Nordbø skriver i epilogen: “Det er viktig å fortelle dei at dei kan finne seg ein av sitt eige kjønn å elske og leve saman med, og ikkje bli dømt av Gud av den grunn.” 

Boka kom ut i 2009. 

Bokanmeldelse: Om håpet glipper, er alt tapt – homofile flyktninger av Amal Aden

image

“Homofili er et vanskelig og komplisert tema. Selv i liberale og tolerante Norge er det ingen selvfølge å stå fram som homofil uten å reflektere over hvilke konsekvenser det kan få. Det er likevel utbredt aksept for homofili i Norge. Såpass kan man hevde. Det har imidlertid vært en lang kamp, der noen en gang i tiden våget å ta de første skrittene ut i offentligheten. I dag er det nye grupper av homofile som må kjempe for respekt, og det er de med minoritetsbakgrunn. Og særlig de med muslimsk bakgrunn. Majoriteten av disse kommer fra miljøer der homofili betraktes med dyp mistenksomhet og forakt. Denne forakten får store konsekvenser for homofile minoritetspersoner, mange lever i skam og må holde sin legning hemmelig.”

Homofile minoritetspersoners historier

Boka inneholder et kapittel om Adens egen bakgrunn som somalier, flyktning, muslim – og at hun nå lever åpent som lesbisk. Hun har intervjuet over 20 homofile flyktninger – både menn og kvinner – hvorav flerparten bor i Norge. Alle er anonymiserte, og de fleste av dem lever et dobbeltliv hvor de skjuler sin legning for omverdenen.

Boka har også en appendiks, artikkelen “Skeiv verden, så absolutt!” som inneholder informasjon om nettverksorganisasjonen med samme navn, dens arbeid og litt om forholdene de har dokumentert at homofile minoriteter lever under i Norge.

Lever et dobbeltliv for å spare familien

Fatima: “Jeg skulle ønske jeg kunne leve som en fri person.” (s. 56)

Kamilla: “Jeg kan ikke leve det livet jeg ønsker meg, åpent. Det kan koste meg livet.” (s. 60)

Yusuf: “Det er ingen vits i å anmelde vold.” (s. 75)

Aden møter dem på kafeer, restauranter og i deres hjem, og vi får vite litt om deres erfaringer. De får ett kort kapittel hver.

Noen av dem er åpne til familien eller vennene sine, men mange skjuler legningen sin. Flere av dem er gift, og andre tror at de sannsynligvis vil velge å gifte seg med en person av motsatt kjønn for å beholde sin plass i familien, og for å ikke bringe skam over sine nærmeste. Mange frykter også vold og trusler om de kommer ut.

image

Skeiv Verden, så absolutt!

“(…) Mange miljøer må bli flinkere til å uttale sin støtte og sitt vennskap med lhbt-personer, ikke minst om man selv har minoritetsbakgrunn.” (s. 101)

Av de personene som har stått fram og som nettverket Skeiv Verden har hatt kontakt med de siste årene, har samtlige mottatt og mottar alvorlige trusler, og de har opplevd generell trakassering. Politiet tar ikke alltid sakene på alvor, og opplevelsene av slik sosial isolasjon og undertrykkelse går utover både psykisk og til tider fysisk helse.

Samtidig konkluderer artikkelen med at de som søker hjelp hos Skeiv verden, kan være en minoritet, og at det forhåpentligvis er en del som klarer seg greit med også disse utfordringene.

Det å være homofil med innvandrerbakgrunn er fortsatt så tabubelagt at en større andel av de som utgjør medlemsgrunnlaget ikke selv er i målgruppen, men er støttepersoner, kjærester og generelt interesserte. (…) Svært mange av de som er aktive og møter på sosiale arrangement i Skeiv verden er altså ikke selv medlemmer og vil ikke stille på annet enn lukkede arrangementer med stor vekt på sikkerhet.

Nettverket består av noe over 100 registrerte medlemmer. Rundt 150 er i tillegg oppført på en kontaktliste og er blant dem som møter opp på arrangementer i løpet av året og ellers bruker organisasjonens tilbud. Mange har gjerne selv kontakt med vennenettverk som ikke er kommet dit at de tør å møte opp. Slik sett jobber Skeiv Verden vel så mye for dem som ikke møter opp i nettverket, som for dem som er medlemmer. (s. 98)

image

Hvorfor er problemet så stort i minoritetsmiljøene?

Bakteppet for undertrykkelsen er den kollektivistiske kulturen fra en del ikke-vestlige land, blandet med lav toleranse og lite kompetanse om homofili. I disse miljøene er det en utbredt oppfatning om at bestemte grupper – f.eks muslimer – ikke kan være homofile, eller til og med at homofili ikke eksisterer.

For oss som lever i en primært individualistisk kultur, kan det være vanskelig å forstå presset disse individene må motstå for å komme ut og leve åpent. I en kollektivistisk kultur blir du definert som en del av en familie, og hvis du gjør noe som oppfattes kontroversielt og går imot æreskonseptet i den rådende kulturen, kan det få store konsekvenser ikke bare for deg, men for hele familien. Foreldrene og søsknene dine kan bli tvunget til å velge mellom å støtte deg, eller utfryse deg for å opprettholde sin tilhørighet i miljøet. Hvis du har søsken, kan disse få problemer med å gifte seg fordi deres rykte og ære er blitt ødelagt av dine handlinger. Og i verste fall kan du risikere å bli drept for å gjenopprette familiens ære.

Dette er altså miljøer hvor legning overhodet ikke anses som en privatsak. Og siden ideen om homofile som “skamløse” og annenrangs fortsatt lever i beste velgående hos mange, er kampen til disse menneskene langt fra over.

image
Amal Aden vant prisen Årets Lesbetopp i Gaysirs årlige konkurranse i 2012.

Min vurdering

Det eneste jeg savner er en liste over anbefalt litteratur. Både historier om enkeltmennesker og den statistiske siden er dekket i boka.

Jeg anbefaler boka til alle som er interessert i homofile minoriteter og utfordringene knyttet til dette. Den er også ganske kort, kun 110 sider.

Boka kom ut i 2012. “Skeiv Verden, så absolutt” er skrevet av prosjektleder i Skeiv Verden Magne Richardsen.

Tema: Litteratur om homofili

image

I forbindelse med Pride ønsker jeg å løfte frem litteratur om hvordan det er å være homofil eller transkjønnet i dag. Alle bøkene, med unntak av en skjønnlitterær, er biografier og fagbøker. For skjønnlitteratur om emnet, se f.eks oversikten til Skeiv ungdom.

Jeg har valgt å fokusere på ut av skapet-historier og folk som deler sine erfaringer med hvordan det er å leve som homofil i en verden hvor majoriteten er heterofile. Samt hva de mener om samfunnsdebatten, og hvilke råd de vil gi til mennesker som identifiserer seg som homofile, men som er usikre på hva som venter dem hvis de kommer ut og/eller er veldig åpne om sin legning. De fleste bøkene tar for seg eller finner sted i det norske samfunnet.

Det har vært svært interessant å fordype seg i tematikken de siste ukene. Jeg har prøvd å favne bredt, og listen inkluderer derfor bøker om homofile i kollektivistiske kulturer fra ikke-vestlige land, homofile i fundamentale kristne miljøer, homofile i idretten og på bygda. I tillegg har jeg lest boken Rødt, hvitt og skrått, som forteller om homofiles historie i Norge gjennom 60 år.

Til sist har jeg lest den skjønnlitterære boken Luna, som handler om transkjønnede Liam. Luna er kvinnen hun er innvendig. Vi følger Lunas kamp gjennom lillesøsteren Regans øyne.

image

Hele listen

Betre død enn homofil? Å vere kristen og homo av Arnfinn Nordbø

Luna av Julia Anne Peters

Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger av Amal Aden

Rødt, hvitt og skrått – homofile og lesbiske i Norge gjennom 60 år av Jonas Rein Seehuus

Skapsprengere. Komme ut av skapet-historier av Anniken Huitfeldt og Kurt Ole Linn (red.)

 

Bok: Joker – humor er tull!

Ragnar Joker Pedersens vitser, gåter, viser, amøber, oppfinnelser, KOnK, surrealistiske kåserier, revyer og andre latterlige påfunn.

Av: Joker et.al., 2009. Melhus Communication. 237 s.

jokerbok

Fra forlaget: “Ragnar Joker Pedersen var en banebrytende norsk humorist med sin muntre, overraskende og absurde, men aldri vulgære eller usmakelige humor. Med sitt legendariske magasin KOnK etablerte han fra slutten av 60-tallet en helt ny humor-arena i Norge. Mange av dagens norske humorister, som Harald Eia, Knut Nærum og Morten M, forteller i boken hvordan de er inspirert av Joker. Vitsetegningene er av internasjonalt format. I tyve år var han toneangivende i Fredrikstads revyliv og skapte bl.a. figurer som Raymon og Sørensen.”

Bokas oppbygning

Boka er delt opp i kapitler om ulike formater Joker har formidlet humor gjennom. Eksempler er vitsetegninger, humormagasinet KOnK, revyer, viser, gåtetegninger og oppfinnelser.

Lesemåter

Vitsetegningene minner om Bizarro og Larsons gale verden. Det er mye forskjellig i boka, og selv om en del av stoffet er ganske gammelt, tror jeg de fleste vil finne noe de liker her. Selv så jeg mest på tegningene og kortere skriblerier, men det er også mer intrikate og lengre tekster i boka.

Ettersom flere kjente humorister har sverget til Joker og blitt inspirert av mannen, er det artig å se hva de skriver om sitt forhold til ham i hvert sitt kapittel.

Det kan jo også være interessant å ta på historiebrillene og se hva folk lo av på 60-tallet (jfr faksimile av KOnK). En mildere humor den gangen, kan man trygt si.

Gåter (svar nederst)

image
Gåte Nr 1.
image
Gåte Nr. 2

Humorens kjennetegn

Jokers humor har ofte en overraskende setningsslutt, bokstavelig tolkning eller vri på norske ord og uttrykk, selvmotsigende uttalelser uttalt som om de skulle være velfungerende og logiske. Eks: “Det har vært så mye krangel og tullball om hvilken vei høna sparker at nå vil vi få avgjort dette en gang for alle (se pilen).”

image
“Denne veien sparker høna!” Faksimile fra bladet KOnK.
image
KOnK arrangerte, som eneste norske blad, allsang for leserne. “Begynn her, øverst, 10 minutter fra NÅ.”

Harald Eia skriver om sitt inntrykk av Joker:

“Mitt første møte med Joker var da jeg som 12-13-åring leste min søsters “Det Nye”, og fant hans vitser – som var det eneste jeg likte i bladet. Vitsene var gjemt litt her og der, og jeg gjennomsøkte bladet grundig hver uke for å finne dem. Som tenåring opplevde jeg her noe helt annet enn humoren jeg kjente fra før. Jokers surrealistiske, absurde, litt søte nonsenshumor, var en besynderlig opplevelse og mitt første møte med smart humor.”  S. 115.

image
“Fyrtårn for ubåter.”

Read More »

Ibsens 110årsjubileum med litt humor 23.mai

Idag er det 110 år siden Henrik Ibsen døde, og jeg vil i den anledning feire ham ved å samle noen små tributter og morsomheter om ham og hans verker.

Ibsens kinnskjegg og andre buskvekster

image

“Idol-deltaker Henrik Ibsen misliker sterkt Tor Mildes kommentar om at han synger verre enn en toneløs vildand som burde bures inne i et dukkehus som landets fremste musikalske folkefiende.” (Arild Traa)

“- Tek du lykka frå ein gjennomsnittsmann kan du like godt raka kinnskjegget av ham med det same.” (Arild Traa)

image
“Ibsens rips – raspet rett fra Ibsens busk!”

Kilde: Ukas beste (Ibsen) på NRK fra Ibsen-året 2006.

Ibsen som sensuell spanjol

I flere verker oversatt til spansk, er navnet hans endret til Enrique Ibsen. “De kan ta min vildand, senorita!”

image

Ibsen-fakta

Ibsens teaterstykker er de nest mest oppsatte i verden, kun slått av Shakespeare. Hans mest populære stykke er Et dukkehjem. Ibsens forfatterskap har påvirket forfattere som Oscar Wilde og James Joyce.

Kilde: Wikipedia.

 

1. Mai & Litteratur om arbeiderklassen

image

De tause arbeiderne

“(…) Dagens arbeiderklasse, de i samfunnet som tjener minst penger og har lavest status, jobber verken på verft eller som håndverkere. De jobber med omsorg, salg og service. Som renholdere og butikkarbeidere; ufaglært og deltids innen eldrepleie eller på SFO; på lager, restaurant eller hotell. I kulissene, ofte, og bare sjelden innom både sakprosa og skjønnlitteratur, oftest i små biroller uten at perspektivet ligger hos dem.
– Det fins noen ganske få eksempler på at de får større roller. Olaug Nilsen skriver i “Få meg på for faen” om ei som vasker, og Lotta Elstads “En såkalt drittjobb” handler om stuepiker. Men gjennomgående har du rett. Folk i bransjene du nevner skriver ikke bøker. Kanskje det ikke er så mange forfattere med konkret erfaring fra slike jobber selv, sier Marit Eikemo.

(…) – At forfattere flest tilhører den utdannede middelklassen kan være mye av forklaringen på at det skrives så få bøker om arbeiderklassen, tror Frank Meyer, leder for Arbark. (…) – Noen forfattere, som Kjartan Fløgstad, Per Petterson, Jon Michelet, Ingvar Ambjørnsen og Frid Inguldstad, skriver fortsatt i denne tradisjonen, med folk fra arbeiderklassen i bøkene sine og og med emner som angår folk flest. Men gjennomgående har jeg inntrykk av at litteraturen i Norge i dag skrives mest av forfattere med et middelklassestandpunkt, om middelklassen med middelklassemiljø som scene.”

Fra De tause arbeiderne av Gerd Elin Stava Sandve. Dagsavisen 30.april 2016.

image

Noen bøker om å være lavtlønnsarbeider

Artikkelen nevner bl.a. sakprosaboken “Mersalgsdronningen” av Ragnhild Gylver, hvor hun forteller om å jobbe på Nille med en sjef som jukser med kontrakt, lønn, arbeidstider og presser de ansatte til å anbefale produkter de ikke har kunnskaper om.
Et annet eksempel er “En såkalt drittjobb” av Lotta Elstad, hvor hun forteller om arbeidsforholdene for såkalte stuepiker og andre hotellansatte.

Read More »

4 favoritter fra Norsk attraksjon

Boka “Norsk attraksjon” inneholder 24 alternative reisemål fra vårt langstrakte land. Mine favorittattraksjoner består av “Noregs kortaste ferjetur”, “Sjit helvedes kåken”, “Dama på grisen” og “Den skeive butikken”. Her er noen utdrag fra historiene.

norskattr.

1 Noregs kortaste ferjetur. Eller: “Kast loss! . . . framme!”

Svelvikferja bruker under fem minutter på reisen til hvert av sine endestopp, Svelviksund og Hurum. Odd Mathisen har arbeidet på båten i over 33 år. Etter noen intrikate regnestykker kommer de frem til at han har reist fram og tilbake Svelvik-Hurum 219 430 ganger.

“Kvar einaste dag i 33 år, att og fram, fram og tilbake. Frå Vestfold til Buskerud, frå Svelvik til Hurum, fem minutt kvar veg. Og når dei køyrer med straumen, kan det ta langt under fire minutt, presiserer Odd. ( . . . ) Det er ikkje uvanleg å høyra livskloke reiseklisjear av typen ‘Å reisa er ein tilstand’. Og ‘Det er vegen som er målet’. Men om bord i M/F Svelviksund går slikt kontemplativt snikksnakk på ein gedigen smell. Ein dag med Svelvikferja er ikkje ein tilstand av å reisa, det er ein konstant tilstand av å komma fram. Me er heile tida på tur, likevel kjem me heile tida fram. ( . . . )

Til slutt stod me att med eit tal som garantert er det nærmaste nokon nokosinne har komme å talfesta Odds ferje-odyssé. (Sjølvsagt klør eg etter å bruka det fiffige ordspelet Oddysséen, men legg merke til at eg greier å stå over.)” (s. 22-23)

norsk-attr-logo

2 Sjit helvedes kåken / Biru baika viessu. Eller: “Jeg er ingen sukkertøigutt.”

I 1949 skrev Anton Sjåbakken i Manndalen det mest tragikomiske brevet jeg noengang har lest. Brevet ble sendt til Kåfjord byggekontor i Olderdalen. I det klaget han rettmessig på at han og andre selv måtte betale for materiale de brukte for å bygge opp provisoriske hus, etter at tyskerne brant ned husene deres under andre verdenskrig. Han nektet å betale.

“Så laga dei seg ein kåk og håpa på betre tider. Men før det kom betre tider, kom den norske staten og kravde pengar for materialrasket. ( . . . ) ‘Og kunne de ikke betale, så holdt de tilbake krigsskadeerstatninga.’ ( . . . ) Men betalte gjorde dei, kva anna? Tvangsnorskifiserte samar i Manndalen hadde aldri opplevd at det gagna noko som helst å opponera mot den norske staten, tvert imot.

Og Anton skriv eit meisterstykke av eit brev. ( . . . ) For aldri har nokon skrive eit meir uforståeleg krystallklart brev. Og her er det:”

“Til Kåfjord byggekontor, Olderdalen

For det første. 

Du treng ikke gjøre merkesamt til meg at jeg ska kome i berøring med husbanken, for jeg vet hva jeg gjører. Og for det andet. Vil jeg ikke bli statens slave. Finnmarks-kontoret skal betale til meg. Resten av krigsskade. Så snart som fanen kan håpe. Og give resten opi fanen bygge eller ike, for jeg er ike nogen sukkertøigutt at det går an at låke for vi er bli låke nok før.

Og de kan kome hvad dagen som helst, og ta den sjit helvedes kåken for jeg vil ikke noe gauking av finnmarks-kontor.

Bare fungsjonæran ikke bruke min krigsskade til sigaret peng.

Bare betal ut som høre til meg, og Resten skal de holde snuten deres.

A.S.

Aldri helved jeg går med at betale 2700 for det kåken.” (s. 29-31)

Read More »