Smakebit på Søndag: Gaza blues av Etgar Keret

Det var to unger på gravplassen din, og de kastet en tennisball på gravstøttene. Jeg trodde jeg hadde skjønt spillereglene. Hvis de traff gravstøtten til den offiseren der, ett poeng til dem. Hvis de traff gravstøtten til den soldaten der, ett poeng til gravlunden. De traff gravstøtten din, og ballen spratt fra gravstøtten og rett mot meg. Jeg tok imot. En av guttene kom usikkert mot meg. “Er du vaktmannen?” spurte han. Jeg nikket. “Får vi ballen tilbake?” Han kom enda et skritt nærmere. Jeg rakte ham ballen. Han gikk enda nærmere gravstøtten. Stirret. “Stabssersjant!” ropte han til kameraten sin, som sto et stykke unna. “Hva er stabssersjant for noe?” spurte den andre. Gutten med ballen trakk på skuldrene. “Unnskyld,” spurte han meg, “stabssersjant, er det offiser eller bare menig soldat?” “Sikkert offiser,” sa jeg. “Det er en sersjant som kommanderer staben.” “Akkurat!” Han satte i et triumferende skrik og kastet ballen i været, “Åtte-sju.” Kameraten kom løpende og ropte: “Vi har vinni over gravstøttene! Vi har vinni over gravstøttene!” Dermed ga de seg til å hoppe og skrike som om de hadde vunnet et verdensmesterskap.

Om boken

Etkar Keret har skrevet både mørke og humoristiske fortellinger om livet i Israel i dag. Boken inneholder korte noveller av Keret, og en lengre tekst av Samir El-Youssef som finner sted under den første intifadaen i Libanon.

Utdraget er fra novellen Fortau.

“Dette er forfatteren alle israelere peker på, så vel forfatterkollegaer som mannen i gata. Bøkene hans selger i vanvittige opplag, novellene filmatiseres dusinet fullt, og nylig gikk han til topps i en obskur rapport fra bokhandlerkjeden Steinmatzky: Kerets bøker er de som stjeles mest.” – Rune Isaksen, Klassekampen

Advertisements

Smakebit på Søndag: Charlotte’s web av E.B. White

image

“How does it feel to be free?” she asked.

“I like it,” said Wilbur. “That is, I guess I like it.” Actually, Wilbur felt queer to be outside his fence, with nothing between him and the big world.

“Where do you think I’d better go?”

“Anywhere you like, anywhere you like,” said the goose. “Go down through the orchard, root up the sod ! Go down through the garden, dig up the radishes ! Root up everything ! Eat grass ! Look for corn ! Look for oats ! Run all over ! Skip and dance, jump and prance ! Go down through the orchard and stroll in the woods ! The world is a wonderful place when you’re young.” (s.17)

Om boken

Charlotte’s web ble utgitt i 1952 og har fascinert og sjarmert både voksne og barn siden den gang. Historiens hovedkarakter er grisen Wilbur, som blir kjent med edderkoppen Charlotte. Hun lover å legge en plan for å redde Wilbur fra juleslakten, – og bonden får seg en overraskelse en tidlig morgen når han ser mirakelet som er Charlottes tryllevev…

En utrolig fin bok som jeg kunne tenke meg å lese igjen. Forfatteren leker med språket og jeg lever meg lett inn i karakterenes verden. Boken er også oversatt til norsk, og er blitt filmatisert.

Smakebit på Søndag: Ekte magi av Elizabeth Gilbert

image

Slik fungerer ideene

(…) Jeg mener den kreative prosessen er magisk og magi i seg selv. Det mener jeg fordi jeg velger å tro følgende om hvordan kreativitet fungerer:

Jeg tror planeten vår er befolket av ideer, i tillegg til dyr og planter og bakterier og virus. Ideene er en ulegemlig, energisk livsform. De lever fullstendig adskilt fra oss, men kan samtidig innvirke på våre liv – hvor merkelig det enn høres. Ideene har ingen fysisk kropp, men de har en bevissthet, og de har helt definitivt viljestyrke. Ideene drives av en eneste impuls: å bli tilkjennegitt. Og den eneste måten en ide har til å bli lagt for dagen i denne verden, er ved å inngå samarbeid med en menneskepartner. Bare ved hjelp av et menneskes innsats kan en ide bli ledsaget ut av eteren og inn i virkelighetens verden.

Derfor tilbringer ideene en evighet i krets rundt oss, mens de leter etter ledige og villige samarbeidspartnere. (Jeg snakker nå om alle mulige slags ideer – kunstneriske, vitenskapelige, industrielle, kommersielle, etiske, religiøse og politiske.) Når en ide så tror den har funnet noen – deg, for eksempel – som muligens kan være i stand til å hjelpe den inn i verden, vil den avlegge deg et besøk. Den vil forsøke å vekke oppmerksomheten din. (s.29)

Om boken

Gilbert skriver levende om inspirasjon og ideer og hvor de er å finne. Leseren får også ta del i hennes reise som forfatter, med biter av andre forfatteres tanker flettet inn.

Dersom du liker noen av de andre bøkene hennes, f.eks Eat, pray, love, har denne boken samme oppløftende og underholdende kvalitet.

Smakebit på Søndag: En mann ved navn Ove av Fredrik Backman

image

Ove holder fram fire små strømper mot den. Dem fikk han av veterinæren. Kattekreket trenger tydeligvis framfor alt mosjon, og det er noe Ove faktisk kan tenke seg å bidra til. Jo lenger borte fra tapetene han kan holde de klørne, desto bedre, er resonnementet.

– Se å få på deg disse nå, så vi kommer oss ut. Jeg er sent ute!

Katten reiser seg omstendelig og spaserer med lange, selvbevisste skritt mot ytterdøra. Som om den skred fram på en rød løper. Den betrakter strømpene mistenksomt til å begynne med, men setter seg ikke mer enn nødvendig til motverge da Ove bryskt trekker en strømpe på hver pote. Når det er gjort, reiser Ove seg og måler katten opp og ned. Rister på hodet.

– Strømper på katter. Det kan ikke være naturlig.

Katten selv, som nå også står og betrakter det nye antrekket sitt med nysgjerrighet, ser derimot plutselig umåtelig fornøyd ut med sitt eget utseende. Som om den har tenkt å ta et bilde av seg selv med mobilen og legge det ut på bloggen sin. Ove tar på seg den blå jakka, stikker hendene myndig i lommene og nikker mot døra.

– Her kan du ikke bli stående og jåle deg til hele morgenen. Se å komme deg ut nå.

Slik går det til at Ove for første gang har følge på sin daglige inspeksjonsrunde på boligområdet.

Om boken

“Ove er 59 år. Han kjører Saab. Til tross for at han ble sparket som styreleder i borettslaget for flere år siden, klarer han ikke å la være å blande seg inn.

Han sjekker at alt er på stell, og at ingen bryter reglene. Men når de nyinnflyttede naboene i rekkehuset midt imot er så uheldige å ødelegge Oves postkasse, blir det opptakten til en humoristisk og hjertevarm historie om rufsete katter, uventet vennskap – og kunsten å rygge med tilhenger. Det som skjer, kommer til å forandre en mann og et borettslag for alltid.”

For alle som ønsker en varm feel-good roman, vil jeg i godt selskap anbefale denne. 🙂

image

PS. Backman driver en artig blogg hvor han bl.a har skrevet et innlegg om det å skrive, hvor han også deler noen av notatene til En mann ved navn Ove.

PPS. For et eksempel på hvor prinsippfast Ove er, trenger man ikke se lenger enn vår egen Fleksnes.

 

Smakebit på Søndag: High Fidelity av Nick Hornby

image

“What came first, the music or the misery? Did I listen to music because I was miserable? Or was I miserable because I listened to music? Do all those records turn you into a melancholy person?

People worry about kids playing with guns, and teenagers watching violent videos; we are scared that some sort of culture of violence will take them over. Nobody worries about kids listening to thousands – literally thousands – of songs about broken hearts and rejection and pain and misery and loss.”

Om boken

«High Fidelity» handler om Rob Fleming og hans liv som mann. Han er i midten i 30-årene, eier en musikkbutikk i storbyen London sammen med noen venner som er opptatt av topp-fem-lister og har hele leiligheten sin full av vinylplater og CD-er. Når historien hans starter, har hans kjæreste Laura forlatt ham. Han begynner å tenke på livet sitt og oppsøker sin topp-fem av store forelskelser for å finne ut hvordan alle damene han har dumpet har hatt det i årenes løp. – Wikipedia

“Hornby said something about men and manhood that remains timeless. I’m loathe to call it male fiction, or indeed lad lit, but the book speaks to men with a level of emotional intelligence that is rarely replicated.” – Telegraph

 

Vegetarfestival-Søndag: Smakebit fra Eating Animals av Jonathan Safran Foer

image

Just last night, I looked up from my reading to find George staring at me from across the room. “When did you come in here?” I asked. She lowered her eyes and lumbered away from me, down the hall – not a silhouette so much as a kind of negative space, a form cut out of the domesticity. Despite our patterns, which are more regular than anything I share with another person, she still feels unpredictable to me. And despite our closeness, I am occasionally thrilled, and even a bit scared, by the foreignness of her. Having a child greatly exacerbated this, as there was absolutely no guarantee – beyond the one I felt absolutely – that she wouldn’t maul the baby.

The list of our differences could fill a book, but like me, George fears pain, seeks pleasure, and craves not just food and play, but companionship. I don’t need to know the details of her moods and preferences to know that she has them. Our psychologies are not the same or similar, but each of us has a perspective, a way of processing and experiencing the world that is intrinsic and unique.

I wouldn’t eat George, because she’s mine. But why wouldn’t I eat a dog I’d never met? Or more to the point, what justification might I have for sparing dogs but eating other animals?

Om boken

Da Foer fikk beskjeden om at han skulle bli far, bestemte han seg for å gjøre et endelig prosjekt for å finne svar på hva kjøtt er, hvorfor vi har et så ulikt forhold til dyrene i livet vårt, og hvordan vi inkorporerer dyr i vår historiefortelling.

I boken inkluderer Foer både statistikk og definisjoner fra dyreindustrien og forskere; han intervjuer slaktere, økologiske bønder og dyrevernaktivister; han blir med på en midnattsaksjon i en kalkunfabrikk som huser titusener av kalkuner i hver sal; han beskriver den sentrale plasseringen av mat i våre liv, både som sosialt lim i form av måltider, og tradisjon i form av rituelle feiringer.

Dette er en svært leseverdig bok om menneskets forhold til dyr. I følge The Times Literary Supplement, er den: “a brilliant synthesis of argument, science and storytelling. One of the finest books ever written on the subject of eating animals.”

image

Om Vegetarfestivalen i Oslo

Jeg bestemte meg for at dagens smakebit skulle være dyrerelatert, ettersom jeg denne helgen har smakt god vegetarmat og hørt foredrag både om hvordan mennesker ser på dyr (se Ghosts in our machine) og  om hvordan matindustrien kan se ut i fremtiden.

Les mer om den årlige festivalen her.

Smakebit på Søndag: Tatt av kvinnen av Erlend Loe

image

1) Det var på den tiden hun begynte å komme oftere. Om kvelden, like før jeg skulle legge meg. Hun satte seg ned og pratet. Alltid om hvor glad hun var i stillhet, om hvor godt det er bare å være alene. Pratet og ble aldri ferdig. Det hendte jeg sovnet, forsvant i små øyeblikk, men hun merket det ikke. Jeg våknet, hver gang med et lite rykk, av og til med en lyd fra strupen.

Da jeg fikk summet meg, oppdaget jeg at hun snakket fremdeles. Om den deilige stillheten to mennesker kan oppleve sammen, om den uendelige varheten et menneske er i stand til å leve i overfor et annet. Harmoni var det hun snakket om. Kommunikasjon. Men hun snakket så fort. Og jeg fikk meg så sjelden til å si unnskyld, hva var det du sa? Jeg satt og nikket stille, litt ettertrykkelig, tilsynelatende intenst lyttende. Ja, det skal være sikkert, sa jeg og vugget tungt med hodet, himmel og hav, ja selvfølgelig.

Om boken

Tatt av kvinnen er Erlend Loes debutroman. Den består av 3 deler og 300 nummererte “avsnitt” av ulik lengde. Boken ble filmatisert i 2007.

Loe er en av Norges mest kjente samtidsforfattere.

“Dette er skrivekunst. Det er også komisk kunst, for situasjonene og typene er så nådeløst utlevert, og setningene satt så snurrig og friskt sammen, at man må le ganske høyt når man leser.” – Aftenposten

 

Smakebit på Søndag: The Book of Awesome av Neil Pasricha

image

The sound of ice cubes cracking in a drink

This is the sound of your drink getting colder.

It’s the final moment in the sweet series of noises that get you ready for the first sip.

First there’s the glass clinking on the countertop, the crack n’ phshhhh of the soda can opening, the glug-glug-glug pour, the snapping of the ice cube tray, and the quiet bloop-bloop of the cubes dropping in your drink.

These opening acts make way for the big show that is the loud satisfying sound of ice cubes cracking and splitting. As you smile and see your glass frosting up, it’s time to give a little swirl and take the first sip.

AWESOME!

image

Om boken

Alle de fantastiske, små livsopplevelsene i denne boka stammer fra bloggen 1000awesomethings, som Pasricha startet i 2008. Boken inkluderer gullkorn som Popping bubble wrap, Hitting a bunch of green lights in a row, Fixing electronics by smacking them og Reading the nutritional label and eating it anyway.

Litt minus for at den inneholder ganske få bilder, og attpåtil i svart-hvitt. Likefullt en svært leseverdig bok som garantert vil gi deg flere smil i hverdagen.

AWESOME!

Smakebit på Søndag: Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant

Av Jonas Jonasson.

image

Den skjønne serverte pannebiff med poteter og tyttebær og dertil øl og Gammel Dansk. Gjestene var sultne, men først måtte de få vite hvilket dyr det var de hadde hørt fra låven.

– Det var Sonja, sa Den skjønne. – Elefanten min.

– Elefant? sa Julius.

– Elefant? sa Allan.

– Jeg syntes vel jeg kjente igjen lyden, sa Benny.

Den forhenværende gatekjøkkeneieren var rammet av kjærlighet ved første blikk. Og nå, ved andre blikk, var det ingenting som hadde forandret seg på det området. Den konstant bannende, rødhårede kvinnen med den yppige barmen var som tatt ut av en Paasilinna-roman! Finnen hadde riktignok aldri skrevet om noen elefant, men det trodde Benny bare var et tidsspørsmål.

Om boken

Allan Karlsson, som er bombeekspert, får bruk for talentet idet han blir deltaker i en rekke ulike lands kriger i løpet av 1900-tallet. Hans allergi mot alt av politikk og ideologier er også nyttig i så henseende.

Boken veksler mellom 2005, året han fyller 100 og er på rømmen med en stjålet koffert, og ulike perioder av livshistorien hans.

Dette er den eneste “historiske” romanen jeg har lest som er svært morsom. Løp og les!

Hundreåringen kom ut i 2010 og historien ble filmatisert i 2013.

 

Smakebit på Søndag: Bridget Jones – Mad about the Boy av Helen Fielding

image

Vi hadde en skikkelig morsom kveld mens vi satt ved kjøkkenbordet og drakk vin og ga pizzastykker til barna mens jentene kledde ut Rebeccas katt i sjal og dukkeklær og guttene fikk anfall når vi ba dem slutte å spille Xbox.

‘Er det normalt å være så redd for sin egen sønn at man ikke tør be ham holde opp?’ sa Rebecca og stirret oppgitt på dem. ‘Å, faen heller. KUTT UT DEN JÆVLA XBOXEN!’

Det finnes ikke noe bedre enn en venninne som påstår at hennes egne barn oppfører seg dårligere enn dine egne.

Jeg forklarte hele teorien min om at oppdragelse ville fungert bedre hvis det var som en italiensk storfamilie som spiste middag under et tre mens barna lekte. Rebecca skjenket mer vin og la ut om sin teori om barneoppdragelse, som går ut på at man skal oppføre seg så stygt som mulig, sånn at barna til slutt gjør opprør og blir som Saffron i Absolutt fabelaktig.

Bøkene om Bridget Jones

Helen Fielding skrev en spalte kalt Bridget Jones’ Diary på 90-tallet. Den var svært populær, og det har etterhvert blitt tre bøker: Bridget Jones Dagbok, Bridget Jones: På Randen og nå Mad About the Boy.