3 gode dokumentarer om dyrelandbruk og dets konsekvenser

Det finnes et titalls dokumentarer om hvordan dyr utnyttes i landbruket og konsekvensene av dette, men hvilke er de beste? Og hvilke er det som passer best å vise fram for din skeptiske kompis eller følsomme mor?

Dette er de tre beste dokumentarene jeg har sett om temaet.

“The question of sameness wears a different face.”

Earthlings

En av de store klassikerne innenfor dyrerettsbevegelsen. Earthlings kom ut i 2005 og inneholder filmopptak fra alle de fem industriene som utnytter dyr for profitt: mat, forsøk, klær, underholdning og familiedyr.

Read More »

Advertisements

Children’s Book Week – USA

2015_poster-everychildareaderI USA har de feiret barnebøker med en årlig ukesmarkering siden 1919. Markeringene finner vanligvis sted på biblioteker, bokhandler og skoler. I 2014 ble det holdt markeringer i alle de 50 statene.

Noen av arrangementene baseres på høytlesning av eventyr, andre på at barna viser fram sine favorittbøker. Arrangementer rettet mot voksne, – som diskusjoner og foredrag om barnebøker, – finner også sted i løpet av uka.

Read More »

Poem in Your Pocket Day – April 21st 2016

“Every April, on Poem in Your Pocket Day, people celebrate by selecting a poem, carrying it with them, and sharing it with others throughout the day at schools, bookstores, libraries, parks, workplaces, and on Twitter using the hashtag #pocketpoem.”

image

Share a Poem With Family And Friends

1. Keep a short poem in your pocket. Look at it often and memorize it.
2. Post a poem on your blog or social networking page.
3. Add a poem to your email footer.
4. Text a poem to friends.

For flere forslag, se: 7 Poem in Your Pocket Day Ideas {and a Printable}.

image

Lommediktdagen er en del av National Poetry Month hvert år i USA.

 

Bok: Buddha på loftet

Av: Julie Otsuka, 2014. Oktober forlag. 126 s. Innbundetbuddha

Fra forlaget: En gruppe unge japanske kvinner er på vei over Stillehavet. I Amerika-koffertene har de pakket det de trenger for det nye livet: en hvit silkekimono til bryllupsnatta, fargerike bomullskimonoer til hverdagsbruk, kalligrafipensler, tynne ark med rispapir, små messingbuddhaer, elfenbensfigurer av reveguden. Stuet sammen nede på tredje klasse sammenligner de bilder av mennene de har brevvekslet med og nå skal møte. Men på kaia i San Francisco ser de ikke den staute unge mannen som var på fotografiet. Mannen de skal gifte seg med er en fremmed, og det nye livet har ingenting med drømmene å gjøre.

Buddha på loftet er en vakker og poetisk kollektivroman, med en original vri; den følger en rekke ulike karakterer – de japanske postordrebrudene – med felles bakgrunn, og gir et omfattende bilde av deres skjebner i USA. Hele boka er sydd sammen med en kraftig vi-stemme og små innblikksbroderier av enkeltmenneskers liv og tanker. Otsuka skriver kortfattet og presist. Hun lar skjønnheten skinne gjennom med enkle, korte setninger. Av og til skyter hun inn tanker og sitater fra enkeltkvinner, noe som gjør det lettere for leseren å sympatisere med dem. Som anmelderen Elizabeth Day skriver:

“Instead of a single, named protagonist, Otsuka writes in the first personal plural through a series of thematic chapters. Such a device shouldn’t work but does. Although there are no dominant characters, Otsuka’s brilliance is that she is able to make us care about the crowd precisely because we can glimpse individual stories through the delicate layering of collective experience.” – The Guardian – review

800px-Women's_Activities_of_the_Tokugawa_Era-_Creating_Bonkei_Tray_Landscapes_LACMA_AC1998.235.1.1-.3
Illustrasjonsbilde. Wikimedia Commons.

“På båten var vi flest jomfruer. Vi hadde langt, svart hår og brede plattføtter og var ikke særlig høye. Noen av oss hadde ikke spist annet enn risvelling som barn og hadde krumme bein, og noen av oss var bare fjorten og fremdeles barn selv. Noen av oss var fra byen og gikk i smarte byantrekk, men mange flere av oss var fra landet og gikk med den samme gamle kimonoen her som vi hadde gått med i årevis – falmet, arvet etter en søster, lappet og farget om igjen flere ganger.” (s. 9) “De fleste av oss var begavede og sikre på at vi ville bli gode hustruer. Vi kunne lage mat og sy. Vi kunne servere te og arrangerer blomster og sitte i ro på de brede, flate føttene våre i mange timer uten å si noe som helst av betydning. En pike må gå i ett med rommet, hun må kunne være til stede uten at nærværet hennes merkes. Vi visste hvordan man skulle te seg i begravelser, hvordan man skrev korte, melankolske dikt på nøyaktig sytten stavelser om høsten som kom og gikk.” (s. 11-12)

Japanese_Immigrants_in_tea_Plantation_01
Japanske arbeidere, her på en brasiliansk teplantasje. Rundt 1930. Wikimedia Commons.

Boken består av åtte tematiske deler. I de første delene følger handlingen deres møte med det nye landet, tøffe kår og hverdagsrasisme. Hvert av avsnittene utover i boka tar for seg ulike skjebner; noen av kvinnene blir tjenere hos rikfolk, noen driver gård eller butikk med sin mann, noen reiser fra sted til sted og jobber på markene, noen ender som prostituerte. Ett avsnitt er viet J-town:

“(. . .) Vi gikk til Yoshinagas tannklinikk når vi hadde tannverk, og fikk vi vondt i ryggen eller kneet, oppsøkte vi doktor Hayano, akupunktøren, han kunne dessuten shiatsu-massasje også. Trengte vi råd for sjelen – ‘bør jeg dra fra ham eller skal jeg bli?’ – gikk vi til fru Murata, spåkona som bodde over pantelåneren Asakawa i det blå huset på Second Street, og vi satt sammen med henne på kjøkkenet med hodet bøyd og hendene på knærne mens vi ventet på at hun skulle motta meldinger fra gudene. ‘Forlater du ham nå, får du ingen andre.’ Og alt dette fant sted innenfor et område på fire kvartaler som var mer japansk enn landsbyen vi hadde reist fra i Japan. ‘Lukker jeg øynene, trenger jeg ikke engang huske at jeg bor i et fremmed land.’ ” (s. 54)

 

1024px-JapaneseAmericanGrocer1942
A Japanese American unfurled this banner the day after the Pearl Harbor attack. This Dorothea Lange photograph was taken in March 1942, just prior to the man’s internment. Wikimedia Commons.

 

Posted_Japanese_American_Exclusion_Order
Japanese American internment notice — 1 April 1942. First and Front Streets, San Francisco, California. Wikimedia Commons.

I de påfølgende delene fortelles det om immigrantenes barn, og deres oppvekst i det amerikanske samfunnet. Videre forteller ‘Forrædere’ og ‘Siste dagen’ om krigsrelaterte hendelser. Folk hører rykter om andre japanere som forsvinner, om en liste over de som skal arresteres. Og snart henges det opp varsler om at alle japanere skal evakueres.

“Ryktene begynte på krigens andre dag. Det ble snakket om en liste. Om noen som ble hentet midt på natta. Om en bankfunksjonær som gikk på jobb og aldri kom hjem igjen. Om en barber som forsvant i lunsjpausen. Et par fiskere som ble borte. ( . . . ) Hva visste vi egentlig om denne listen? Listen var blitt skrevet ut i all hast, samme morgen som angrepet. Listen var skrevet ut for mer enn et år siden. Listen hadde eksistert i nesten ti år. Listen var inndelt i tre kategorier: ‘kjent som farlig’ (Kategori A), ‘potensielt farlig’ (Kategori B) og ’tilbøyeligheter til aksesympati’ (Kategori C). Det var nesten umulig å havne på listen. Det var uhyre enkelt å havne på listen. Bare folk av vår rase havnet på listen. Det var tyskere og italienere på listen, men de sto nederst. Listen var skrevet i vannfast, rødt blekk. Listen var maskinskrevet på kartotekkort. Listen eksisterte ikke. Listen eksisterte, men bare i hodet på direktøren for militær etterretning, og han var kjent for sin fotografiske hukommelse. Listen var rent oppspinn. Listen omfattet mer enn fem hundre navn. Listen omfattet mer enn fem tusen navn. Listen var endeløs. Hver gang det ble foretatt en arrestasjon, ble et nytt navn krysset av på listen. Hver gang et navn var krysset av på listen, ble et nytt navn lagt til. Nye navn ble lagt til på listen hver dag. Hver uke. Hver time.” (s. 79, 81)

Dersom du vil lese en annerledes historisk roman, vil jeg absolutt anbefale denne boka. Jeg vurderer faktisk å kjøpe den til full pris. Et bedre kompliment kommer jeg ikke på. Lounge og les.

Lånt på Deichmanske bibliotek. Les mer om boka og anmeldelsesutdrag på Oktober.no.

Pixels (2015)

pixels-movie-poster

Fredag 24. juli var jeg på gratis før-premiere på den amerikanske action-sci-fi-komedien Pixels.

Fra IMDb: “As kids in the 1980s, Sam Brenner (Adam Sandler), Will Cooper (Kevin James), Ludlow Lamonsoff (Josh Gad), and Eddie “The Fire Blaster” Plant (Peter Dinklage) saved the world thousands of times – at 25 cents a game in the video arcades. Now, they’re going to have to do it for real. In Pixels, when intergalactic aliens discover video feeds of classic arcade games and misinterpret them as a declaration of war, they attack the Earth, using the video games as the models for their assaults — and now-U.S. President Cooper must call on his old-school arcade friends to save the world from being destroyed by PAC-MAN, Donkey Kong, Galaga, Centipede, and Space Invaders. Joining them is Lt. Col. Violet Van Patten (Michelle Monaghan), a specialist supplying the arcaders with unique weapons to fight the aliens.”

Trophies:

  • En god del velplasserte vitser, underdrivende reaksjoner og naturligvis litt stereotypisk gjøn med bl.a. britene og inderne.
  • Romvesenene bruker gamle videoer av kjendiser fra 1982 for å varsle om kommende spillkamper. Madonna m.fl.!
  • Kult å se alle de gamle spillfigurene komme til live, og er veldig fornøyd med crazy credits. Under rulleteksten blir hele historien gjenfortalt i forkortet form i spillformat – kjempeartig!
  • Hvis de noen gang lager en fornøyelsespark med PAC-MAN-ride slik han var i filmen, vil jeg definitivt bli å se der. ^__^
  • Så ut til å være god stemning i lokalet! (Men med øldrikkingen kan man vel aldri være helt sikker på om det gjenskapes i en vanlig kinosal.)

Game over/ Try again:

  • Litt for treg i midten og spenningskurven går aldri nok opp til at jeg egentlig følte at filmen ble helt ferdig.
  • Den har fått lav score så langt – 5,4 på IMDb og 18% på Rotten Tomatoes(, i likhet med mange andre familievennlige Hollywood-komedier, f.ø).
  • Elendig trailer! De får filmen til å se langt dårligere ut enn den er ved å velge scener som ikke er morsomme og bare fokusere på noen få halvgode actionsekvenser. -_-

Kort sagt:

Om du liker Hollywood-komedier og Adam Sandler, kommer du nok til å like denne også. Den inneholder nok latter og underholdning for en kveld med hygge, selv med noe dødtid i midten.

image

Flere spill-relaterte filmer:

Wreck-it-Ralph (2012). – Animasjonsfilm fra Disney. “A video game villain wants to be a hero and sets out to fulfill his dream, but his quest brings havoc to the whole arcade where he lives.” Filmens oppfølger er bekreftet, dato ukjent! ^_^

Scott Pilgrim vs. the World (2010). – “Scott Pilgrim must defeat his new girlfriend’s seven evil exes in order to win her heart.” Filmen er en blanding av action, komedie og fantasy.

Førpremieren var gratis og fant sted på Rockefeller. De har en del gratis filmvisninger som du kommer inn på ved visning av nyhetsbrev på mail. ^^

Gay Pride 2015 – Filmer og en TV-serie

Jadda. Ettersom jeg lever i mitt eget hode og egentlig har hatt andre planer i det siste, gikk jeg stort sett glipp av Gay Pride. Men jeg har likevel sett noen filmer for å “veie opp” for det tapte. Alle tre anbefales! ^__^

1 Kidnapped for Christ (2014, av Kate Logan).

Kidnapped-Movie-PosterAmerikansk dokumentar som forteller om flere tenåringers erfaringer med å bli (tvangs)sendt til en alternativ, kristen “skole” i Jarabacoa, Dominican Republic. Organisasjonen er en av mange som skal hjelpe ungdommer til bedre oppførsel og livskvalitet, men som befinner seg utenfor amerikansk lovgivning. På denne skolen, Caribe Vista, var det en utstrakt bruk av fysisk og spesielt psykisk misbruk.

David, Beth og Tai er er hovedpersonene i filmen. Beth ble sendt til skolen grunnet angstproblemer, og Tai fordi hun var rebelsk og slet med traumer fra barndommen. David ble sendt etter at han kom ut av skapet til foreldrene sine. De ble alle sendt mot sin vilje, og holdt på skolen – David ble til og med holdt igjen etter sin 18-årsdag, selv om flere besøkte ham, kontaktet ambassaden og prøvde å få ham ut.

Sterk og tankevekkende dokumentar om noe som fremdeles skjer med tusenvis av amerikanske ungdommer. Se trailer på Youtube.

 

2 The Adventures of Priscilla, Queen of the Desert (1994, av Stephan Elliott).220px-Priscilla_the_Queen

Australsk drama-komedie om to drag queens og en transseksuell kvinne som drar på en månedslang turné til Alice Springs for å fremføre et drag show. Vi følger deres reise med en buss de har kjøpt og døpt “Priscilla”, gjennom ørkenen og med tilbakeblikk til deres respektive barndommer og opplevelser som LGBT. På veien møter de ulike mennesker og grupper, med svært ulike reaksjoner til deres (livs)stil.

En rørende, morsom og familievennlig film om toleranse. Se trailer på Youtube.

priscilla, queen of the desert

 

 

 

 

 

3 Looking (Sesong 1, 2014, av Michael Lannan).looking-season-1-poster

Patrick Murray, en 29-årig spilldesigner, bor i San Fransisco med sine venner – den aspirerende restauranteier Dom og kunstnerassistenten Agustín. Patrick har jevnt over hatt et uheldig kjærlighetsliv, men ting forandrer seg når han møter barbereren Richie og får en ny sjef, Kevin. Serien følger de tre gode vennene i deres jakt på kjærlighet og forholdsproblematikk, mens de samtidig forsøker å komme seg videre i sine karrierer og liv.

Drama/komiserien gir et fascinerende innblikk i homomiljøet i San Fransisco, og er delvis basert på serieskaperen Lannan sine erfaringer som homofil mann. Serien fikk to sesonger pluss en timeslang spesial som fungerte som en serieavslutning. NB. Inneholder flere ganske eksplisitte sex-scener. Se sesong-trailer på Youtube.

PS. Da jeg satt og så på filmene, spesielt Priscilla, kom jeg på et innlegg av Virrvarr/Ida Jackson om Hedwig and the Inch, en musikal om transseksualitet og kjønn. Anbefales!

Bok: Ler av marerittet mitt

Av: Shane Burcaw, 2014. Pantagruel forlag. 234 s.

tumblr_static_83c5m3vcmcso4k8cwso0008o0Den amerikanske bloggeren Shane Burcaw forteller historier fra sitt liv med SMA (spinal muskelatrofi), en sykdom som gjør at musklene hans svekkes over tid. Han tar for seg et seriøst tema, men lykkes jevnt over med å balansere alvoret med humor. Burcaw er kjent fra sin Tumblr-blogg Laughing at my nightmare, og han har også startet en frivillig organisasjon med samme navn.

Burcaw fikk diagnosen da han var 2 år gammel. En observant førskolelærer la merke til at han bare satt i ro og lekte på ett sted – med påfølgende barnelege- og nevrologhenvisning. Da han fikk diagnosen, ble foreldrene naturligvis triste. Men de aksepterte den, og bestemte seg for at Shane skulle få en normal oppvekst.

“Som baby var jeg ikke så annerledes enn en hvilken som helst annen baby. Bortsett fra at jeg ikke var i stand til å krabbe, var jeg ikke begrenset på noen annen måte. Mamma sier at det var nesten fint aldri å måtte bekymre seg for hvor jeg var, fordi jeg alltid var akkurat der hun hadde satt meg.” (s. 21)

Read More »