Smakebit på Søndag: Ayla the fox – reven som sjarmerte en hel verden

“Da Silje kom hjem med Ayla den ettermiddagen, gikk hun og bar henne i et håndkle i flere timer. Frem og tilbake på stuegulvet gikk hun, bysset og nynnet på de velkjente barnesangene hun hadde lært seg som liten. Og så fikk Ayla prøve de første ustødige skrittene på gulvet. Stort og uvant for de små potene som det var, ramlet hun stadig omkull og ble fort sliten.

Da kvelden kom, fant Silje frem en gammel pakkeske som hun hadde fått på jobben. Et godt, lunt teppe oppi, og Ayla lå som en dronning. Hun likte seg der, virket som hun fant roen. Dermed regnet Silje med at det skulle gå greit gjennom den første natten også. Hun satte esken i gangen utenfor soverommet sitt, med døren på gløtt for å ha kontrollen.”

Om boken

Inneholder historien til kjendisreven Ayla, som ble kjøpt fri fra en pelsfarm av sin kommende matmor Silje Matnisdal. I boken forteller hun om hvordan det var å bo med en rev og deler informasjon om gode turer og tips til mat og helse for rever. Og selvfølgelig er boken fullpakket med nydelige bilder av den lure reven.

Ayla har 75.000 følgere på Instagram.

Denne smakebiten poster jeg i forbindelse med Fakkeltoget mot pels, den største markeringen for pelsdyr i Europa. I år deltok 8.900 mennesker i mange av Norges byer, som er ny rekord. 

Advertisements

4 sentrale utdrag fra The Life You Can Save

1

(…) There is both a broad and a narrow sense of self-interest. The long-running debate about whether humans are capable of genuine altruism is, in practical terms, less significant than the question of how we understand our own interests. Will we understand them narrowly, concentrating on acquiring wealth and power for ourselves? Do we think that our interests are best fulfilled by a lifestyle that displays our economic success by our ostentatious consumption of as many expensive items as possible? Or do we include among our interests the satisfactions that come from helping others? Members of the 50% League* found that their gifts gave meaning, fulfillment, and even “kicks” to what would otherwise be less-rewarding lives. Does this make their giving self-interested? If so, we need more people who are self-interested like that.

Read More »

Smakebit på Søndag: Gaza blues av Etgar Keret

Det var to unger på gravplassen din, og de kastet en tennisball på gravstøttene. Jeg trodde jeg hadde skjønt spillereglene. Hvis de traff gravstøtten til den offiseren der, ett poeng til dem. Hvis de traff gravstøtten til den soldaten der, ett poeng til gravlunden. De traff gravstøtten din, og ballen spratt fra gravstøtten og rett mot meg. Jeg tok imot. En av guttene kom usikkert mot meg. “Er du vaktmannen?” spurte han. Jeg nikket. “Får vi ballen tilbake?” Han kom enda et skritt nærmere. Jeg rakte ham ballen. Han gikk enda nærmere gravstøtten. Stirret. “Stabssersjant!” ropte han til kameraten sin, som sto et stykke unna. “Hva er stabssersjant for noe?” spurte den andre. Gutten med ballen trakk på skuldrene. “Unnskyld,” spurte han meg, “stabssersjant, er det offiser eller bare menig soldat?” “Sikkert offiser,” sa jeg. “Det er en sersjant som kommanderer staben.” “Akkurat!” Han satte i et triumferende skrik og kastet ballen i været, “Åtte-sju.” Kameraten kom løpende og ropte: “Vi har vinni over gravstøttene! Vi har vinni over gravstøttene!” Dermed ga de seg til å hoppe og skrike som om de hadde vunnet et verdensmesterskap.

Om boken

Etkar Keret har skrevet både mørke og humoristiske fortellinger om livet i Israel i dag. Boken inneholder korte noveller av Keret, og en lengre tekst av Samir El-Youssef som finner sted under den første intifadaen i Libanon.

Utdraget er fra novellen Fortau.

“Dette er forfatteren alle israelere peker på, så vel forfatterkollegaer som mannen i gata. Bøkene hans selger i vanvittige opplag, novellene filmatiseres dusinet fullt, og nylig gikk han til topps i en obskur rapport fra bokhandlerkjeden Steinmatzky: Kerets bøker er de som stjeles mest.” – Rune Isaksen, Klassekampen

3 fine utdrag om å vokse opp med skriving

1 Atonement av Ian McEwan

Her efforts received encouragement. In fact, they were welcomed as the Tallises began to understand that the baby of the family possessed a strange mind and a facility with words. The long afternoons she spent browsing through dictionary and thesaurus made for constructions that were inept, but hauntingly so: the coins a villain concealed in his pocket were ‘esoteric’, a hoodlum caught stealing a car wept in ‘shameless auto-exculpation’, the heroine on her thoroughbred stallion made a ‘cursory’ journey through the night, the king’s furrowed brow was the ‘hieroglyph’ of his displeasure.

Read More »

Smakebit på Søndag: Charlotte’s web av E.B. White

image

“How does it feel to be free?” she asked.

“I like it,” said Wilbur. “That is, I guess I like it.” Actually, Wilbur felt queer to be outside his fence, with nothing between him and the big world.

“Where do you think I’d better go?”

“Anywhere you like, anywhere you like,” said the goose. “Go down through the orchard, root up the sod ! Go down through the garden, dig up the radishes ! Root up everything ! Eat grass ! Look for corn ! Look for oats ! Run all over ! Skip and dance, jump and prance ! Go down through the orchard and stroll in the woods ! The world is a wonderful place when you’re young.” (s.17)

Om boken

Charlotte’s web ble utgitt i 1952 og har fascinert og sjarmert både voksne og barn siden den gang. Historiens hovedkarakter er grisen Wilbur, som blir kjent med edderkoppen Charlotte. Hun lover å legge en plan for å redde Wilbur fra juleslakten, – og bonden får seg en overraskelse en tidlig morgen når han ser mirakelet som er Charlottes tryllevev…

En utrolig fin bok som jeg kunne tenke meg å lese igjen. Forfatteren leker med språket og jeg lever meg lett inn i karakterenes verden. Boken er også oversatt til norsk, og er blitt filmatisert.

Smakebit på Søndag: Ekte magi av Elizabeth Gilbert

image

Slik fungerer ideene

(…) Jeg mener den kreative prosessen er magisk og magi i seg selv. Det mener jeg fordi jeg velger å tro følgende om hvordan kreativitet fungerer:

Jeg tror planeten vår er befolket av ideer, i tillegg til dyr og planter og bakterier og virus. Ideene er en ulegemlig, energisk livsform. De lever fullstendig adskilt fra oss, men kan samtidig innvirke på våre liv – hvor merkelig det enn høres. Ideene har ingen fysisk kropp, men de har en bevissthet, og de har helt definitivt viljestyrke. Ideene drives av en eneste impuls: å bli tilkjennegitt. Og den eneste måten en ide har til å bli lagt for dagen i denne verden, er ved å inngå samarbeid med en menneskepartner. Bare ved hjelp av et menneskes innsats kan en ide bli ledsaget ut av eteren og inn i virkelighetens verden.

Derfor tilbringer ideene en evighet i krets rundt oss, mens de leter etter ledige og villige samarbeidspartnere. (Jeg snakker nå om alle mulige slags ideer – kunstneriske, vitenskapelige, industrielle, kommersielle, etiske, religiøse og politiske.) Når en ide så tror den har funnet noen – deg, for eksempel – som muligens kan være i stand til å hjelpe den inn i verden, vil den avlegge deg et besøk. Den vil forsøke å vekke oppmerksomheten din. (s.29)

Om boken

Gilbert skriver levende om inspirasjon og ideer og hvor de er å finne. Leseren får også ta del i hennes reise som forfatter, med biter av andre forfatteres tanker flettet inn.

Dersom du liker noen av de andre bøkene hennes, f.eks Eat, pray, love, har denne boken samme oppløftende og underholdende kvalitet.

Bok: Hyperbole and a Half av Allie Brosh

image

Hyperbole and a Half er en svært underholdende sjangerblanding av tekst og enkle tegninger. Allie Brosh forteller historier fra sitt liv, om identitet, depresjon og ikke minst om det å ha to ustyrlige hunder i hus.

Den første boken til Allie Brosh, forfatteren og tegneren bak bloggen Hyperbole and a half. Bloggen er enormt populær og har millioner av fans.

Boken inneholder historier fra bloggen, slik som The God of Cake og This Is Why I’ll Never Be An Adult, men det meste av innholdet er kun publisert i bokform.

image

Brosh om egen skrivemetode

I would describe it as stand-up comedy in book form. I feel like my writing style is sort of the result of me subconsciously trying to replicate the feel of stand-up comedy.” 

image
Fra historien The God of Cake.

Fra Identity Part One

I like to believe that I would behave heroically in a disaster situation. I like to think this because it makes me feel good about myself. Conveniently, it is very unlikely that I will ever actually have to do anything to prove it. As long as I never encounter a disaster situation, I can keep believing I’m a hero indefinitively.”

Read More »

3 bokinnledninger jeg aldri vil glemme

image

Sult av Knut Hamsun

Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den.

 

image

Gone Girl av Gillian Flynn

When I think of my wife, I always think of her head. The shape of it, to begin with. The very first time I saw her, it was the back of the head I saw, and there was something lovely about it, the angles of it. Like a shiny, hard corn kernel or a riverbed fossil. She had what the Victorians would call a finely shaped head. You could imagine the skull quite easily.

I’d know her head anywhere.

 

image

Moby Dick av Herman Melville

Call me Ishmael. Some years ago – never mind how long precisely – having little or no money in my purse, and nothing particular to interest me on shore, I thought I would sail about a little and see the watery part of the world.

It is a way I have of driving off the spleen and regulating the circulation. Whenever I find myself growing grim about the mouth; whenever it is a damp, drizzly November in my soul; whenever I find myself involuntarily pausing before coffin warehouses, and bringing up the rear of every funeral I meet; and especially whenever my hypos get such an upper hand of me, that it requires a strong moral principle to prevent me from deliberately stepping into the street, and methodically knocking people’s hats off – then, I account it high time to get to sea as soon as I can.