“Germain, vet du hva ordbøker egentlig brukes til?”
Til å stikke under et skakt bordbein, skulle jeg gjerne ha svart, men jeg sa: “Til å forstå vanskelige ord.”
“Joda, det også… Men ikke bare det. De kan først og fremst brukes til å reise.”
“…?”
“La oss tenke oss at du leter etter et ord, ikke sant? Et ord du nettopp synes er ‘vanskelig’.”
Og det var jo ikke så vanskelig å tenke seg.
“Vel. Du har nettopp funnet det da du ved siden av definisjonen legger merke til ordet Se, etterfulgt av ett eller flere andre ord. Dette ‘Se’ betyr se etter, men det betyr også ‘Se videre’. Det tvinger deg til å bla om, lete etter nye substantiver, adjektiver eller verb som i sin tur sender deg videre, på jakt etter andre ord…”
Hun var plutselig helt oppglødd. Gamle folk morer seg ikke på samme måte som oss, det skal jeg hilse og si.
Om boken
Førtifem år gamle Germain bor i en campingvogn nederst i morens hage. Han fordriver tiden med å henge på baren med en litt frynset vennegjeng, eller hos kjæresten Annette, når han ikke må jobbe for å oppnå arbeidsledighetstrygd. Når han en dag er i parken og teller duer, kommer han i prat med åttiseks år gamle Margueritte. De møtes senere på den samme parkbenken, og Margueritte hjelper Germain med å lære verdien av empati, refleksjon – og ikke minst litteratur.
Tussikatt 