Års-poster – Oversikt

Dette er en oversikt over mine bloggposter fra året som har gått. Se kategorien ‘Månedsoversikter’ for flere oppsummeringer.

Smakebit på Søndag: Alt jeg vet om planter av Anne Hope Jahren

En god påminnelse til alle forfattere

Smakebit på Søndag: Å telle duer av Marie-Sabine Roger

Hysj-Bibliotekarenes dag

Smakebit på Søndag: Marsboeren av Andy Weir

Påskelesning: Min sommer som gåsepappa av Michael Quetting

Maskulin strikkekunst

Short story dispenser

Little Free Libraries

Smakebit på Søndag: H for Hauk av Helen Macdonald

Smakebit på Søndag: Torget av Victoria Durnak

Smakebit på Søndag: Ayla the fox – reven som sjarmerte en hel verden

Alle fugler – min versjon

Sommerlesing 2017

OCX & 3 historiske tegneserier

Advertisements

Smakebit på Søndag: Alt jeg vet om planter av Anne Hope Jahren

image

Et frø kan det med å vente. De fleste frø venter i minst et år før de begynner å vokse. Et kirsebærfrø kan uten problemer vente i 100 år. Nøyaktig hva hvert enkelt frø venter på, er det bare frøet som vet. Det som må til for å overbevise et frø om at det skal ta det store spranget og gripe sjansen – den eneste sjansen det vil få til å vokse – er en unik kombinasjon av utløsende faktorer: temperatur, fuktighet og lys og mange andre ting.

Et frø lever mens det venter. Hver eneste eikenøtt på bakken er like levende som det 300 år gamle eiketreet som ruver over den. Verken eikenøtta eller den gamle eika vokser. Begge venter, men de venter ikke på samme måte. Frøet – eller nøtta – venter på å blomstre opp. Treet venter bare på å dø. Når du går inn i en skog, kikker du nok som regel opp på de plantene som har vokst seg mye høyere enn du noen gang kan bli. Du ser neppe ned, der det bare under fotavtrykket ditt ligger mange hundre frø, hvert av dem levende og ventende. 

Om boken

Den norsk-amerikanske forskeren Anne Hope Jahren forteller på levende vis om sitt liv som planteentusiast og erfaringer som kvinne i et mannsdominert yrke. Denne fortellingen fortjener virkelig bestselgerstatusen – både vakkert om å vokse opp, lærerikt om planteverdenen og underholdende spesielt om vennskapet mellom henne og hennes labassistent Bill.

Jeg leste boka gjennom vårmånedene, et kapittel her og et kapittel der, og det var magisk å observere utviklingen i bedene og på bjørka og lønnetreet mens de utfoldet seg. Anbefalt lesning!

Smakebit på Søndag: Å telle duer av Marie-Sabine Roger

image

“Germain, vet du hva ordbøker egentlig brukes til?”

Til å stikke under et skakt bordbein, skulle jeg gjerne ha svart, men jeg sa: “Til å forstå vanskelige ord.”

“Joda, det også… Men ikke bare det. De kan først og fremst brukes til å reise.”

“…?”

“La oss tenke oss at du leter etter et ord, ikke sant? Et ord du nettopp synes er ‘vanskelig’.”

Og det var jo ikke så vanskelig å tenke seg.

“Vel. Du har nettopp funnet det da du ved siden av definisjonen legger merke til ordet Se, etterfulgt av ett eller flere andre ord. Dette ‘Se’ betyr se etter, men det betyr også ‘Se videre’. Det tvinger deg til å bla om, lete etter nye substantiver, adjektiver eller verb som i sin tur sender deg videre, på jakt etter andre ord…”

Hun var plutselig helt oppglødd. Gamle folk morer seg ikke på samme måte som oss, det skal jeg hilse og si.

Om boken

Førtifem år gamle Germain bor i en campingvogn nederst i morens hage. Han fordriver tiden med å henge på baren med en litt frynset vennegjeng, eller hos kjæresten Annette, når han ikke må jobbe for å oppnå arbeidsledighetstrygd. Når han en dag er i parken og teller duer, kommer han i prat med åttiseks år gamle Margueritte. De møtes senere på den samme parkbenken, og Margueritte hjelper Germain med å lære verdien av empati, refleksjon – og ikke minst litteratur.

 

Smakebit på Søndag: Marsboeren av Andy Weir

image

“Nå er løpet kjørt.

Det er min veloverveide mening.

Løpet er så jævlig kjørt.

Seks dager inn i det som burde være de to mest fantastiske månedene i hele mitt liv, og så er det blitt det rene mareritt. Jeg vet ikke engang hvem som kommer til å lese dette. Noen vil vel finne det til slutt. Kanskje om hundre år.

For å gjøre det klart: jeg døde ikke på sol 6. Resten av besetningen trodde definitivt at jeg gjorde det, og det klandrer jeg dem ikke for. Kanskje det blir erklært en nasjonal sørgedag for meg, og på Wikipedia-siden min vil det stå: “Mark Watney er det eneste mennesket som har dødd på mars.” Og det vil antakelig være riktig. For jeg kommer utvilsomt til å dø her. Bare ikke på sol 6, da alle tror at jeg gjorde det.

Skal vi se… Hvor skal jeg begynne?”

Om boken

Mars-ekspedisjonen Ares 3 må avbrytes når en voldsom sandstorm herjer bare seks dager etter landing. Alle besetningsmedlemmene kommer seg i sikkerhet og skytes opp til skipet Hermes – alle utenom en person, Mark Watney.

Boken tar for seg Watneys kamp for å holde seg i live – og han må bruke all sin kløkt, sin bakgrunn som maskiningeniør og erfaring med botanikk for å overleve.

Marsboeren har toppet lister i USA og England, og ble kåret til årets spenningsroman.

 

Påskelesning: Min sommer som gåsepappa av Michael Quetting

Jeg vurderte å lese krim i påsken, men bokvalget ble heldigvis passende likevel – hva er vel bedre enn gåsunger i påskeferien?

Om boken

I løpet av et snaut halvår skal forskeren Michael Quetting oppdra og fly sammen med en flokk grågjess. Han må aksepteres som forelderen deres straks etter klekkingen – såkalt preging – og ta vare på dem til de er flyklare. Deretter skal målere festes på dem, i håp om å få samlet inn ny informasjon om hvordan gjess flyr.

Boken er både sjarmerende og lærerik, med syv gjess som har hver sin særegne personlighet.

“Om ettermiddagen setter jeg et lite basseng ut i volieren, noe som utløser voldsom begeistring hos kyllingene. Det er Nemo som først er dristig nok til å hoppe ut i vannet, som for å gjøre ære på navnet sitt, og han dukker det lille hodet under med en gang. Jeg aner ikke hvor han har lært seg alt dette. Han kan det bare. Selv om han knapt er to dager gammel. (…)

Det varer ikke lenge før alle de syv gåsebarna svømmer muntert rundt i vannet, plasker og dykker. Det er nesten ikke til å tro! For ganske kort tid siden var disse livsglade eventyrerne bare noen ubevegelige hvite egg.”

Short story dispenser

image

Maskinen lar deg velge mellom tre settinger, alt etter hvor lang tid du har til å lese: 1, 3 eller 5 minutter. Den debuterte på Charles de Gaulle flyplass i Paris og finnes nå på over 150 steder.

“The machine dispenses readings from Short Edition’s website, which offers more than 13 million works by 6,800 authors selected by readers from the Short Edition community, to classic literary short works from authors such as Shakespeare and Virginia Woolf. Authors also get royalties every time one of their stories is printed, which is a nice bonus. Stories are printed on a “lively papyrus” which, the longer the read, the more it resembles a CVS receipt. It works like a receipt too, using eco-friendly paper and no ink.”

Kilde: TheVerge.com