Onsdag
I dag hadde vi gym, så det første jeg gjorde da vi kom ut var å snike meg bort på basketballbanen for å se om osten fremdeles lå der. Og ganske riktig – det gjorde den.
Den ostebiten har ligget på basketballbanen siden i vår. Den har vel falt av brødskiva til en eller annen. Etter noen dager begynte den å bli muggen og ekkel. Ingen ville spille basketball på banen der osten lå, enda det var den eneste banen der det var kurv på ringen.
Men en dag tok en som heter Darren Walsh, på osten med fingeren, og det ble starten på en greie som vi kalte Ostesisten. Det er egentlig omtrent som vanlig sisten. Hvis du får Ostesisten, har du den helt til du gir den videre til en annen.
Det eneste du kan gjøre for å beskytte deg mot Ostesisten, er å krysse fingrene. Men det er ikke så lett å gå hele dagen med fingrene krysset. Det endte med at jeg teipet fingrene sammen slik at de var krysset hele tiden. Jeg fikk dårligste karakter i skjønnskrift, men det var absolutt verdt det.
Abe Hall fikk Ostesisten i april. Resten av skoleåret var det ingen som ville være i nærheten av ham. I sommer flyttet han til California og tok Ostesisten med seg.
Jeg håper bare at ingen begynner med Ostesisten på nytt, for jeg trenger absolutt ikke mer av den slags stress i livet mitt. (s. 16-17)
Fra forlaget:
Greg er skviset mellom en sjefete storebror og en sippete lillebror; har velmenende, men helt håpløse foreldre, er ikke så populær på skolen som han synes han fortjener å være, har nerdete venner som ødelegger alle sjanser hos det motsatte kjønn. Og så videre. Det er aldri hans skyld når ting går galt.
Treffer målgruppa så det suser med høy grad av gjenkjennelse, treffsikre og morsomme tegninger, og episodiske, korte kapitler.
Tussikatt 